Nytt regjeringskvartal: – Arealnormen per ansatt må være nøktern
Det kan bli «free seating» og stor bruk av kontorlandskap.
– I gjenoppbyggingen må vi holde kostnadene nede. Arealnormen per ansatt må derfor være nøktern. Vi går inn i tider hvor vi må regne med strammere økonomi. Dette må vi også ta hensyn til når det gjelder utbyggingen av regjeringskvartalet, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i forbindelse med at stortingsmeldingen om nytt regjeringskvartal ble lagt fram 10 april.
Regjeringen har så langt i prosjektet lagt til grunn et arbeidsplassareal på 13 m2 per ansatt. Det omfatter alle støttefunksjoner knyttet til arbeidsplasser og internt trafikkareal i arbeidssoner. Det dekker også sosiale soner og møteplasser m.m.
Den totale arealnormen per ansatt er på 23 m2– når man inkluderer alt areal og alle funksjoner, inklusive yttervegger og tekniske rom, unntatt parkering.
I stortingsmeldingen heter det at dagens departementslokaler er lite arealeffektive:
«Nytt regjeringskvartal er et svært kostbart prosjekt og regjeringen har en klar målsetting om å bygge de nye regjeringsbygningene med høyere arealeffektivitet enn i dag.»
Fleksibilitet
Planene for det nye regjeringskvartalet bygger på stor fleksibilitet og mer deling av areal.
Et standard kontorareal i nytt regjeringskvartal skal etableres med ulike soner:
«Alle ansatte skal tilhøre en hjemmebase, altså et fast område sammen med sin organisatoriske enhet og sine nærmeste kolleger.
Skal man jobbe med konsentrasjonsarbeid, f.eks. i forbindelse med utredningsarbeid, meldingsarbeid eller arbeid med lovtekster, så skal det finnes tilstrekkelig med stillerom og/eller stillesoner der den type arbeid kan utføres.
Skal man arbeide sammen i team eller grupper i prosjekter så skal det være rikelig tilgang på multirom og samhandlingsarealer som passer til den type arbeidsprosesser», beskrives det i meldingen.
Det beskrives også en sosial sone med mulighet for sosialisering og kaffepauser osv – og at garderober, WC, personlige skap osv. plasseres i tilknytning til den sosiale sonen.
I tillegg til det arealet hvert enkelt departement får tildelt, er det tenkt satt av noe plass til ulike typer arbeidsplasser spredt rundt. Disse vil være tilgjengelige for alle ansatte i alle departementene.
«Free seating»
I planene bygger man på et konsept hvor hovedanbefalingen er aktivitetsbaserte arbeidsplasser med «free seating» og underdekning.
Antallet ordinære arbeidsstasjoner skal da utgjøre 75 pst. av de ansatte som har hjemmebase i kontorarealet, og at ingen har fast plass.
«Velger man dette alternativet, så gir det både muligheter for å etablere konsentrasjonsarbeidsplasser og meget gode variasjons- og valgmuligheter for øvrig for den enkelte.
Arbeidsplasskonseptet er imidlertid så fleksibelt at det også gir rom for å kunne velge fast plass til deler av eller alle ansatte i et departement. Velger man fast plass til alle, vil det gi klart mindre variasjonsmuligheter i form av konsentrasjonsarbeidsplasser og multirom», heter det.
Ikke cellekontorer
Og videre:
«Anbefalingen i det godkjente rom- og funksjonsprogrammet er derfor helt klart å velge en løsning med free seating og underdekning av ordinære arbeidsstasjoner.
Arbeidsplasskonseptet og den fastsatte arealrammen åpner imidlertid ikke for cellekontor til alle. Statsbygg har beregnet at fast plass til alle og 50 pst. cellekontor vil kreve opp mot 20 000 m2 ekstra areal til en merkostnad på rundt 1,5 mrd. kroner.»
Det legges opp til at alle departementene, unntatt Forsvarsdepartementet, samles.
