– Både fagforeninger og arbeidstakere må tenke nytt 

Over 16 timer etter fristen ble det enighet i lønnsoppgjøret i staten. 

– Vi vant en del nytt land, selv om vi ikke vant så mye land som vi kanskje ønsket i moderniseringen og forenklingen. Men vi tapte ikke noe, og det er og en seier. For det er alltid en fare for å tape land som vi tidligere har vunnet. Samtidig er økonomien i avtalen ganske god. Så god at det kommer til å være merkbart til høstens lønnsoppgjør, oppsummerer Sverre Bromander, leder av Juristforbundet-Stat. 

– Men vi har en stor utfordring i hva vi kan forvente oss i fremtiden av reallønnsutvikling innenfor de lokale lønnsoppgjør alene, basert på hva vi har sett de siste årene. Nå synes det å være bred enighet, slik jeg oppfatter det, om at det er mange år siden staten har hatt et ønske om å ivareta reallønnsutviklingen ved lokale lønnsforhandlinger alene. Det virker rett og slett som det ikke er innenfor staten som arbeidsgiver sin strategi eller målsetting å opprettholde en reallønnsutvikling hos sine arbeidstakere gjennom de lokale lønnsoppgjør. Så det betyr at både fagforeninger og arbeidstakere må begynne å tenke nytt om hvordan man kan ivareta en forsvarlig lønnsutvikling som statlig ansatt, sier Bromander til Juristkontakt. 

Han forteller at Juristforbundet-Stat de siste tre-fire årene har fremmet krav om gjennomgående jurist- og advokatstillingskoder i Hovedtariffavtalen. 

– Det fikk vi dessverre ikke gjennomslag for denne gangen heller. Dette arbeidet er en utholdenhetsøvelse, som krever at man tenker og arbeider langsiktig. Men at ikke staten ser at de har en stor egeninteresse i å presentere tydelig hvilke vurderinger som er gjort av jurister og hvilke vedtak som er fattet av jurister, har jeg veldig vanskelig for å forstå. Det vil være et kvalitetsstempel og en garanti. Juristen er den som i forvaltningen av regelverk og rettigheter ivaretar rettssikkerhet, sikrer kvalitet i saksbehandlingen og reduserer saksbehandlingstid, sier han. 

Bromander sier juristene nå forventer at statlige arbeidsgivere får tilstrekkelig opplæring i hva som ligger i deres arbeidsgiveransvar. 

– Det er nødvendig for at de skal bli kompetente til å overta det ansvaret de nå får og har fått. Vi har de to siste årene sett at mange statlige arbeidsgivere har vært umodne, uprofesjonelle og uforberedte på at de nå har overtatt helhetsansvaret for avlønning av sine ansatte. Her har de åpenbart mye å lære av private arbeidsgivere. 

– Når man får et helhetsansvar får man et ansvar for alle. Og man får selvfølgelig hele ansvaret. Det betyr at det nå er lokal arbeidsgivers ansvar å sørge for alles lønnsutvikling og at alle har en lønnsutvikling. De kan ikke lenger lene seg på at det ivaretas ved sentrale tillegg av Kommunal – og Moderniseringsdepartementet. Og dette har KMD vært tydelig på at de skal følge opp og følge nøye, sier han.