NTL: – For vid skjønnsmargin i saker om sikkerhetsklarering av personer
En avgjørelse om å nekte noen sikkerhetsklarering kan ha stor betydning for den enkeltes karriere og livssituasjon.
EOS-utvalget er oppnevnt av Stortinget for å føre kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene. I forbindelse med fremleggelsen av sin ugraderte årsmelding til Stortinget, arrangerte utvalget torsdag et seminar på Litteraturhuset i Oslo.
Et av temaene gjaldt sikkerhetsklarering av personer og konsekvenser det får for enkeltmenneskers yrkeskarriere.
Et bakteppe er en særskilt melding til Stortinget fra EOS-utvalget, som omhandler ubegrunnet forskjellsbehandling av saker om sikkerhetsklarering.
«Tusenvis av nordmenn som skal få tilgang til gradert informasjon, både i Forsvaret og andre steder, trenger sikkerhetsklarering. En avgjørelse om å nekte noen sikkerhetsklarering kan ha stor betydning for den enkeltes karriere og livssituasjon. Avgjørelsen baserer seg ofte på gradert informasjon og graderte vurderinger som personen som søkes klarert ikke har innsyn i. Det er derfor en viktig kontrolloppgave for utvalget å se til at klareringssakene blir behandlet på en rettssikker og rettferdig måte», skriver utvalget i en pressemelding.
Kritikkverdige forhold
EOS-utvalget har gått gjennom klareringssaker der personen som skal sikkerhetsklareres, eller nærstående, har tilknytning til andre stater enn Norge. Det er funnet flere kritikkverdige forhold.
Det ble avdekket ubegrunnet forskjellsbehandling. Ifølge EOS-utvalget var flere av sakene ikke tilstrekkelig opplyst.
På Litteraturhuset deltok Fredrik Thorleif Oftebro, 1. nestleder i Norsk tjenestemannslag (NTL), Anette Tjaberg, fungerende direktør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Hans Kristian Herland, sjef for Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), i en diskusjon om sikkerhetsklarering.
Oftebro i NTL kunne fortelle at flere av deres medlemmer i Forsvaret og i UD har fått karrierestopp på grunn av avslag på eller inndragelse av sikkerhetsklarering.
– Jeg har inntrykk av at sikkerhetsklarering har blitt vanskeligere enn tidligere og at regelverket ikke er tilpasset. Ofte gjelder sakene personer som har fått utenlandsk ektefelle og der det kan være vanskelig å finne historikken på personen, sa Oftebro.
– Det er for vid skjønnsmargin. Det får store konsekvenser for den enkelte og vil ofte i praksis være et yrkesforbud.
Får ikke innsyn
Oftebro mener det også er risikabelt å klage på vedtak og mener å se en tendens til at klage faktisk fører til en «strengere straff». Det er også vanskelig å få innsyn i sakene.
– Vi er faktisk tilbakeholdne med å anbefale medlemmer å klage.
– Vi ønsker at det gjøres konkrete helhetsvurderinger og at man får tilgang på dokumentene ved en klage. Vurderingen skal være konkret og individuell.
NSM sa de tar kritikken fra EOS-utvalget på alvor.
– Det skal ikke være et helt rigid system og vi jobber stadig med opplæring og forbedring, sa Anette Tjaberg.
Herland i FSA sa at det i sikkerhetsklareringer foregikk «en betydelig prosess» fra deres side.
– Det vil alltid være noe rom for skjønn til stede, sa han om hvorfor saker kan vurderes ulikt.
– Men det kan være noen valg i livet som får konsekvenser for sikkerhetsklarering.
Når det gjelder åpenhet, sa Herland at det er mer åpenhet om dette nå enn tidligere.
Oftebro viste til at det i flere av sakene er elementer av konflikter og andre arbeidsrettslige forhold og antydet at også slike momenter kunne spille inn ved sikkerhetsklareringer.
Muntlighet
PST leverer jevnlig opplysninger til klareringsmyndigheter i klareringssaker. I årsmeldingen fra EOS-utvalget kritiseres det at en del av dette har foregått muntlig. Opplysningene skal gis skriftlig påpeker utvalget.
«Manglende skriftlighet ved utleveringene fra PST gjør det vanskelig for både klageinstansen, en eventuell særskilt oppnevnt advokat og EOS-utvalget å kontrollere hvilke opplysninger klareringsmyndigheten har hatt tilgang til og lagt til grunn for sin avgjørelse», skriver utvalget.
Under seminaret på Litteraturhuset forsikret PST-sjef Benedicte Bjørnland at praksisen nå er endret og at dette foregår skriftlig.
NTL inviterer forøvrig til en konferanse 3. april for å diskutere samfunnets behov for sikkerhetsklarering og de utfordringer som nye krav til klarering har ført til:
«Hvilke arbeidsrettslige problemer oppstår på grunn av skjerpede krav og praktisering? Hva gjøres for å redusere sårbarheten i samfunnet og hvilke utfordringer kan oppstå?», heter det i invitasjonen.
