Vil ha endrede varslings­regler om dom­felte

I et brev til Justis- og beredskapsdepartementet skriver avdelingsdirektør i avdeling for regelverk og sikkerhet i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), Tom A. Enger, at det bør tas inn i loven at det alltid skal vurderes om varsling kan få betydning for domfeltes sikkerhet.

Frykt for gjengjeldelse

«Hensikten med å varsle er at fornærmede eller dennes etterlatte kan forberede seg på muligheten til å støte på domfelte», skriver Enger som viser til at det i reglene for slik varsling også tas høyde for at varslingen kan få betydning for domfeltes sikkerhet.  Dette er imidlertid ikke en del av lovteksten.

Overfor Juristen sier Enger at årsaken til at KDI nå vil ha dette inn i lovteksten er særlig for å hindre at varsling skjer i gjengrelaterte saker hvor det kan være fare for gjengjeldelse.

På spørsmål om KDI er kjent med tilfeller av gjengjeldelse som følge av slik varsling, svarer Enger: 

- KDI er ikke kjent med at varsling er skjedd til personer som kriminalomsorgen har eller måtte ha forstått at hadde et ønske og kapasitet til å utføre gjengjeldelse overfor en domfelt. Poenget med denne delen av regelverket er særlig tilfellene der personer er domfelt for gjengrelatert vold, og der det ville fremstå som svært lite klokt å varsle en fornærmet om at et medlem av en rivaliserende gjeng vil gjennomføre permisjon eller lignende i et nærmere angitt tidsrom, sier Enger som forteller at de første lovbestemmelsene om varsling ikke regulerte dette eksplisitt.

- Men regelverket har alltid blitt praktisert slik at fengslene må vurdere om varsling til bestemte fornærmede etter omstendighetene er forsvarlig eller ikke. Dermed er praktiseringen ikke ny, men KDi ønsker nå at dette presiseres i lovverket, slik at det ikke etableres en ubetinget varslingsplikt, selv der dette er sikkerhetsmessig betenkelig, sier Enger. KDI vil dermed ha inn følgende setning i lovteksten:«Det skal alltid vurderes om varsling vil kunne få betydning for domfeltes sikkerhet».

På forespørsel får Juristen opplyst fra KDI at 117 personer soner forvaringsdom. Tallene er per 30. oktober.Tilsvarende tall fra august 2014 var 86 forvaringsdømte, i følge en oversikt Dagbladet da fikk fra Kriminalomsorgens utdanningssenter. Antall forvaringsdømte ute på prøveløslatelse var den gang 24 personer. KDI oppdaterer statistikken over prøveløslatelser en gang per år, og har derfor nå kun tall for 2.  januar i år. Da var 28 personer prøveløslatt fra forvaring.

Varsling ved mediedeltakelse

I brevet til Justisdepartementet kommer Kriminalomsorgsdirektoratet også med forslag om at det bør varsles i flere situasjoner enn i dag. 

«Per i dag kan fornærmede og etterlatte varsles ved frigang, permisjon, straffavbrudd, unndragelse og prøveløslatelse fra dom eller forvaring», skriver KDI som mener at det i tillegg bør varsles ved:

• Soningsoppstart
• Soningsoverføring
• Dødsfall
• Mediedeltakelse
• Fremstillinger

KDI gir følgende utdypende forklaring på sine forslag:

Soningsoppstart

«For fornærmede kan det være betryggende å vite når domfelte starter soningen. Varsling ved soningsoppstart vi bidra til å ivareta hensynene bak varslingsreglene.

Dersom det gis hjemmel til å varsle ved soningsoppstart, er det vesentlig at tidspunkt for varselet knyttes til når innsatte faktisk starter straffegjennomføringen, og ikke når han er innkalt. Dette fordi fastsatt tidspunkt for soningsoppstart i innkalling og tidspunktet når innsatte faktisk starter soningen, ikke i alle tilfeller samsvarer.»

Soningsoverføring

«Det kan også̊ være av betydning for fornærmede eller etterlatte å bli orientert om at domfelte er soningsoverført til annet land. Fornærmede eller etterlatte vil da unngå̊ uvisshet rundt løslatelsestidspunktet, herunder hvorfor det ikke mottas varsel om dette.

Ved varsling ved soningsoverføring til annet land er det imidlertid viktig å være oppmerksom på̊ de usikkerhetsmomentene som knytter seg til slike overføringer. Det være fullbyrdingslandets prøveløslatelsespraksis eller risiko for at domfelte returnerer til Norge. Det må̊ uttrykkelig gjøres oppmerksom på usikkerhetsmomentene i varselet.»

Dødsfall

«KDI mener Videre at det også̊ bør åpnes for å varsle ved dødsfall. Som ved soningsoverføring

kan dette være av betydning for fornærmede eller etterlatte, da de vil unngå̊ uvisshet knyttet til tidspunkt for løslatelse.

Mediedeltakelse

KDI mener at loven bør åpne for å varsle ved mediedeltakelse idet hensynet bak varsling kan gjøres gjeldende også̊ ved mediedeltakelse. Dette må̊ imidlertid begrenses til de tilfellene hvor kriminalomsorgen er kjent med aktuelle mediedeltakelse.»

Fremstillinger

«Det kan tenkes at fornærmede eller etterlatte kan møte domfelte i forbindelse med fremstilling. I en slik situasjon kan hensynet bak varslingsreglene i like stor grad som ved permisjon gjøres gjeldende. Dette kan eksempelvis være i forbindelse med begravelser, eventuelt andre minnedager. Slik varsel bør imidlertid kun gis hvor det er åpenbart at fornærmede vil kunne påtreffe domfelte.»

Vil ha særskilt varslingsbestemmelse

I brevet foreslår KDI at det opprettes en egen bestemmelse for slik varsling i loven.

«Under henvisning til at vi foreslår varsling i tilknytning til situasjoner som ikke er regulert for øvrig, anbefales det at det formuleres en særskilt bestemmelse som regulerer varsling, i stedet for at dette følger av de enkelte bestemmelsene. Dette vil igjen sikre at regelverket for varsling ikke fremstår så fragmentert som det er i dag».