Kan feriepengene seile sin egen sjø?
Hva gjør du om feriepengene uteblir? Les advokat Ragnhild Bø Rauglands gjennomgang her.
Som følge av store inntektsbortfall for mange virksomheter denne våren, har det vært enkelte arbeidsgivere som har uttrykt bekymring for om det er tilstrekkelig økonomiske midler tilgjengelig i virksomheten til å utbetale feriepenger til arbeidstakerne. Dette er en litt uvanlig arbeidsrettslig problemstilling, som i prinsippet innebærer at virksomhetens økonomiske utfordringer skyves over på arbeidstakerne
Rent praktisk er det slik at feriepenger er opptjent i det foregående arbeidsåret. De skal utbetales i forkant av arbeidstakernes ferie det påfølgende ferieåret.
Rettslige rammer
De rettslige rammene for oppsparing og utbetaling av feriepenger følger av ferielovens kapittel III, og arbeidsmiljølovens § 14-15. Feriepenger spares opp med en viss prosentsats, minimum 10,2% «på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret». For arbeidstakere som har avtale om fem ukers ferie, er feriepengesatsen 12%. Arbeidstakere over 60 år får en ekstra ferieuke og feriepengesatsen økes derfor til 12,5%.
Pengene skal utbetales istedenfor lønn når arbeidstakeren skal ta ut ferie. Rent teknisk er dette arbeidstakerens penger.
Under informasjon om feriepenger på regjeringen.no fremgår følgende: «Det ligger som en klar forutsetning i regelverket at arbeidsgiver må kunne utbetale feriepengene når arbeidstakerne skal avvikle ferie».
Det er imidlertid ikke hjemlet noe krav om at opptjente feriepenger skal settes av på en egen konto. I regnskapet fremgår feriepengene av en egen gjeldspost.
Det betyr at de praktisk sett inngår i virksomhetens samlede likvider, og derfor også kan forsvinne sammen med disse. Som en konsekvens kan det oppstå problemer for virksomheten med å utbetale feriepenger til arbeidstakerne i henhold til lovens krav og satser.
Det opptjenes feriepenger av trygdeutbetalinger etter egne regler i folketrygdloven. NAV er ansvarlig for å utbetale disse.
Av ferielovens § 11 følger det at feriepenger «skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien tar til.» Deles ferien, skal feriepengene i prinsippet deles tilsvarende. For å finne frem til en felles ordning, har de fleste virksomheter etablert en rutine om at feriepengene utbetales samlet istedenfor lønn i juni. Det utbetales lønn som normalt resten av året.
Avsluttes arbeidsforholdet før ferien tar til, følger det av ferieloven at alle opptjente feriepenger skal utbetales siste ordinære lønningsdag før fratreden. Feriepenger fra NAV utbetales i siste halvdel av mai året etter opptjeningsåret.
Manglende utbetaling av feriepenger
Feriepenger skal utbetales på samme måten som lønn, jf. ferielovens § 11, nr. 7, dog slik at det enkelte steder praktiseres et eget, tilpasset skattetrekk justert for skatt på årsbasis. Både for lønn og feriepenger er det lovbestemte begrensninger i arbeidsgivers adgang til å foreta trekk.
Arbeidsmiljølovens § 14-15, nr. 2 fastsetter at dette kun kan skje i fastsatte tilfeller. Arbeidsgiver kan som den klare hovedregel ikke foreta trekk i arbeidstakernes feriepenger.
Loven åpner for den muligheten at arbeidsgiver og arbeidstaker ved en skriftlig avtale kan bli enige om at feriepengene utbetales på en annen måte, jf. arbeidsmiljølovens § 14-15 nr. 2, pkt. c). Dette kan være aktuelt hvor virksomheten ikke har penger tilgjengelig på utbetalingstidspunktet, men hvor det antas at virksomheten vil få midlene tilgjengelig på et senere tidspunkt.
En slik avtale innebærer da arbeidstakeren aksepterer et trekk i feriepengene, slik at disse gis som «et lån» til arbeidsgiver, mot at arbeidsgiver utbetaler feriepengene på et senere tidspunkt. Rent faktisk innebærer dette at arbeidstakeren ikke får utbetalt noe den måneden feriepengene normalt utbetales.
Forutsetningen for å inngå en avtale om dette, bør være at arbeidsgiver kan vise til en garanti fra revisor, økonomiansvarlig eller for eksempel styreleder om at pengene vil bli utbetalt på et senere tidspunkt. En type sikkerhet kan være en statlig garantiordning som vil bli utbetalt, pant eller aksjer i virksomheten. Arbeidstaker har ingen plikt til å akseptere en slik avtale.
Alternativet til en slik avtale kan være at virksomheter med betalingsproblemer tar opp et lån for å skaffe tilstrekkelig økonomiske midler til å utbetale arbeidstakeren feriepenger på rettmessig vis.
Dersom arbeidsgiver ikke lykkes i å skaffe tilstrekkelig økonomiske midler eller garantier, vil alternativet for arbeidstakerne være å begjære virksomheten konkurs. Dette vil i de fleste tilfellene ikke være å anbefale, da virksomheten opphører og arbeidstakerne vil miste arbeidet.
Skulle virksomheten gå konkurs, vil det være mulig å melde inn kravet på lønn og feriepenger for NAV, slik at dette dekkes via den statlige ordningen for lønnsgaranti, se link/lov om statens lønnsgaranti ved konkurs mv.
Mulig lovendring
Som følge av problemstillingen om at enkelte virksomheter har fått problemer med å betale ut feriepenger, har Arbeids- og sosialdepartementet i brev av 03.06.20 henvendt seg til partene i arbeidslivet med spørsmål om det er behov for å ha egne regler om avsetning av feriepenger.
Av brevet fremgår: «Selv om departementets inntrykk er at gjeldende system til nå har fungert godt, er det likevel viktig å ha et system som bidrar til at opptjente feriepenger sikres. I lys av dette mener departementet at det kan være grunnlag for å vurdere tiltak som på sikt bedre sikrer at arbeidstakerne får utbetalt opptjente feriepenger i forbindelse med ferieavvikling. En mulig løsning kan for eksempel være at arbeidsgiver får plikt til å sette av feriepenger på en egen konto, tilsvarende som for skattetrekk»
Søk råd hos Juristforbundet
Både for det tilfellet at det er snakk om å inngå en avtale med den enkelte om utsatt utbetaling av feriepenger og for det tilfelle at det er snakk om å begjære konkurs, vil vi anbefale våre medlemmer å kontakte enten Juristforbundets Advokatkontor, eller at det tas kontakt med lokal tillitsvalgte.
Vi vil ikke anbefale våre tillitsvalgte å inngå særavtale om trekk i feriepenger gjeldende for alle medlemmene, uten at dette er akseptert av samtlige medlemmer.