Ny høyesteretts­dom gjør grensene for rett til sykepenger tydeligere

Høyesterett har på relativt kort tid hatt til behandling to saker som gjelder sykemeldt arbeidstakers rett til sykepenger. Resultatet i begge sakene kan hevdes å ha presisert arbeidstakerens rett til sykepenger ved arbeidsuførhet.

Retten til sykepenger følger av folketrygdloven, og rettighetene har over flere år vært en viktig del av den samfunnspolitiske debatten.

Høyesterett har formulert dette på følgende måte: «..dette er et område som har hatt stor oppmerksomhet over mange år. Sykefraværet i Norge er høyt, og det er viktig at trygdemyndighetene har effektive kontrollmuligheter», jf. HR-2019-2336-A.

Krav på sykepenger ved arbeidsuførhet

Retten til sykepenger følger av lov om folketrygd kapittel 8. Formålet med sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive personer som ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller skade.

Sykepenger gis til arbeidstaker som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldtes sykdom eller skade. Loven hjemler ikke rett til sykepenger for arbeidsuførhet som skyldtes sosiale eller økonomiske problemer, jf. folketrygdlovens § 8-4.

Arbeidsuførheten og funksjonsvurderingen må dokumenteres med legeerklæring. Denne skal blant annet gi føringer om restarbeidsevne, dvs. om arbeidstakeren kan delta gradert i arbeidsrelatert aktivitet. 

Sakens problemstillinger

I denne saken hadde arbeidstakeren hatt ca. et års sykefravær med fastsatt diagnose fra fastlegen.

NAV avslo søknaden om sykepenger.

Etter saksgangen i NAV, Trygderetten og lagmannsretten ble avslaget stadfestet av Høyesterett under henvisning til at «As helseplager, verken hver for seg eller samlet, klart hadde forårsaket en funksjonsnedsettelse som gjorde han arbeidsufør på tidspunktet for sykemeldingen».

Høyesteretts vurderinger

Sentralt for Høyesterett sin vurdering var om arbeidsuførheten var forårsaket av sykdom. Og videre muligheten for å overprøve legens sykemelding, samt de helsemessige opplysninger som fremkommer av legens journaler. Om dette skriver Høyesterett:

«Det er sikker rett at NAV kan overprøve legens sykemelding, jf. Eksempelvis HR-2018-2344-A. Selv om den vanlige oppfatningen er at det er legen som «sykemelder», så er altså legens sykemelding formelt sett bare en sakkyndig uttalelse til en søknad om sykepenger».

Grunnlaget for nærmere undersøkelser kan være basert på mistanke om at arbeidstakeren har gitt uriktige opplysninger til legen om sin arbeidsevne. Det kan videre være saker hvor trygdemyndighetene mener legens vurderinger er feil eller hvor arbeidsuførheten er for dårlig dokumentert.

NAV som forvaltningsmyndighet har utredningsansvaret. Ved vurderingen av de faktiske opplysningene, skal NAV bygge på det faktum som alt i alt finnes å være mest sannsynlig. NAV har egne rundskriv med utfyllende kommentarer om grunnlag og antatte årsaker.   

Arbeidstakerens anførsel om at en praksis som anført fra lagmannsretten kan føre til brudd på likebehandlingsprinsippet i Grunnlovens § 98, ble ikke tatt til følge.  

Advokatkontorets råd

Høyesterett har i de to aktuelle sakene lagt vekt på samfunnspolitisk hensyn, med den følge at grensene for rett til sykepenger har blitt tydeligere.

Ett råd til våre medlemmer vil etter dette være at arbeidstakeren i samråd med sin lege bør vurdere alternativer til sykemelding og eventuelt mulighetene for gradert sykemelding. Viktigheten av dette forsterkes jo lengre sykemeldingen varer.

Merk at en arbeidstaker har plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiver og NAV om funksjonsevne, samt bidra til hensiktsmessige tiltak for å komme tilbake i arbeide.

Videre skal arbeidstakeren samarbeide og ha dialog med arbeidsgiver om utprøving og gjennomføring av tiltak og tilrettelegging, jf. Folketrygdlovens § 8-8 og arbeidsmiljølovens § 4-6.