

Ny høyesterettsdom gjør grensene for rett til sykepenger tydeligere
«Selv om den vanlige oppfatningen er at det er legen som «sykemelder», så er altså legens sykemelding formelt sett bare en sakkyndig uttalelse til en søknad om sykepenger» skriver Høyesterett.
Høyesterett har på relativt kort tid hatt til behandling to saker som gjelder sykemeldt arbeidstakers rett til sykepenger. Resultatet i begge sakene kan hevdes å ha presisert arbeidstakerens rett til sykepenger ved arbeidsuførhet.
Retten til sykepenger følger av folketrygdloven, og rettighetene har over flere år vært en viktig del av den samfunnspolitiske debatten.
Høyesterett har formulert dette på følgende måte: «..dette er et område som har hatt stor oppmerksomhet over mange år. Sykefraværet i Norge er høyt, og det er viktig at trygdemyndighetene har effektive kontrollmuligheter», jf. HR-2019-2336-A.
Krav på sykepenger ved arbeidsuførhet
Retten til sykepenger følger av lov om folketrygd kapittel 8. Formålet med sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive personer som ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller skade.
Sykepenger gis til arbeidstaker som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldtes sykdom eller skade. Loven hjemler ikke rett til sykepenger for arbeidsuførhet som skyldtes sosiale eller økonomiske problemer, jf. folketrygdlovens § 8-4.
Arbeidsuførheten og funksjonsvurderingen må dokumenteres med legeerklæring. Denne skal blant annet gi føringer om restarbeidsevne, dvs. om arbeidstakeren kan delta gradert i arbeidsrelatert aktivitet.
Sakens problemstillinger
I denne saken hadde arbeidstakeren hatt ca. et års sykefravær med fastsatt diagnose fra fastlegen.
NAV avslo søknaden om sykepenger.
Etter saksgangen i NAV, Trygderetten og lagmannsretten ble avslaget stadfestet av Høyesterett under henvisning til at «As helseplager, verken hver for seg eller samlet, klart hadde forårsaket en funksjonsnedsettelse som gjorde han arbeidsufør på tidspunktet for sykemeldingen».
Høyesteretts vurderinger
Sentralt for Høyesterett sin vurdering var om arbeidsuførheten var forårsaket av sykdom. Og videre muligheten for å overprøve legens sykemelding, samt de helsemessige opplysninger som fremkommer av legens journaler. Om dette skriver Høyesterett:
«Det er sikker rett at NAV kan overprøve legens sykemelding, jf. Eksempelvis HR-2018-2344-A. Selv om den vanlige oppfatningen er at det er legen som «sykemelder», så er altså legens sykemelding formelt sett bare en sakkyndig uttalelse til en søknad om sykepenger».
Grunnlaget for nærmere undersøkelser kan være basert på mistanke om at arbeidstakeren har gitt uriktige opplysninger til legen om sin arbeidsevne. Det kan videre være saker hvor trygdemyndighetene mener legens vurderinger er feil eller hvor arbeidsuførheten er for dårlig dokumentert.
NAV som forvaltningsmyndighet har utredningsansvaret. Ved vurderingen av de faktiske opplysningene, skal NAV bygge på det faktum som alt i alt finnes å være mest sannsynlig. NAV har egne rundskriv med utfyllende kommentarer om grunnlag og antatte årsaker.
Arbeidstakerens anførsel om at en praksis som anført fra lagmannsretten kan føre til brudd på likebehandlingsprinsippet i Grunnlovens § 98, ble ikke tatt til følge.
Advokatkontorets råd
Høyesterett har i de to aktuelle sakene lagt vekt på samfunnspolitisk hensyn, med den følge at grensene for rett til sykepenger har blitt tydeligere.
Ett råd til våre medlemmer vil etter dette være at arbeidstakeren i samråd med sin lege bør vurdere alternativer til sykemelding og eventuelt mulighetene for gradert sykemelding. Viktigheten av dette forsterkes jo lengre sykemeldingen varer.
Merk at en arbeidstaker har plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiver og NAV om funksjonsevne, samt bidra til hensiktsmessige tiltak for å komme tilbake i arbeide.
Videre skal arbeidstakeren samarbeide og ha dialog med arbeidsgiver om utprøving og gjennomføring av tiltak og tilrettelegging, jf. Folketrygdlovens § 8-8 og arbeidsmiljølovens § 4-6.
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.