EFTA-domstolen: Reisetid som er arbeidstid
En polititjenestemann har anket sin sak inn for Høyesterett. I anledning saken ba Høyesterett om en rådgivende uttalelse fra EFTA domstolen, som går på tolkningen av begrepet «arbeidstid» i EUs arbeidstidsdirektivet artikkel 2. EFTA-domstolen fastslår at reisetid til og fra et annet sted, som angitt av arbeidsgiver for å utføre arbeid, er å anse som «arbeidstid».
Polititjenestemannen utførte et oppdrag for utrykningsenheten hvor oppmøtestedet har vært andre steder i politidistriktet, enn hans faste arbeidssted. Saken gjelder tre slike oppdrag. De fleste av reisene ble godkjent av arbeidsgiversom reisetid, som berettiget arbeidstaker til avspasering ellerbetaling, men ikke godtgjort som arbeidstid. Polititjenestemannen er uenig med arbeidsgivers definisjon og mener at reise utenom alminnelig arbeidstid må anses som arbeidstid, siden han var pliktig til å følge arbeidsgiversordre.
EFTA-domstolensvurdering av saken
EFTA-domstolen viste til at begrepet «arbeidstid» består av tre vilkår etter direktivet:
Arbeidstakeren må utføre sine arbeidsoppgaver eller plikter innenfor rammen av sitt arbeidsforhold.
EFTA domstolen viste til at reiser som gjennomføres av en arbeidstaker, for å utføre oppgaver pålagt avarbeidsgiver på annet sted enn arbeidstakerens faste eller sedvanlige oppmøtested, er nødvendig for at arbeidstakeren skal kunne ivaretasine arbeidsoppgaver.
Arbeidstakeren må i løpet av reisetidenstå til arbeidsgivers disposisjon.
Vedkommende må være i en situasjon der han er rettslig forpliktet til å følge arbeidsgivers instrukser og utføre sine arbeidsoppgaver for arbeidsgiveren.
Intensiteten i arbeidet som arbeidstakeren utfører og hans produksjon på reisen er ikke av betydning for vurderingen.
Arbeidstakerenmå i løpet av reisetiden være i arbeid.
Det er uvesentlig hvor ofte arbeidsgiver angir et annet oppmøtested enn det faste eller sedvanlige, med mindre virkningen er at arbeidstakerens arbeidssted flyttes til et nytt fast eller sedvanlig oppmøtested.
Det er videre uvesentlig om slike reiser finner sted utenfor arbeidstakerens alminnelige arbeidstid.
EFTA-domstolen konkluderte med at detre kriteriene ovenfor var oppfylt i denne konkrete saken, som innebærerb at reisetiden utenfor den alminnelige arbeidstiden er å anse som arbeidstid for polititjenestemannen.
Betydningenav EFTA-domstolens avgjørelse
I dag er reiser som ligger utenfor rammen av den alminnelige arbeidstid ikke å regne som arbeidstid, med mindre arbeidstakeren blir pålagt plikter slik at vedkommende likevel måsies å stå til arbeidsgivers disposisjon. En Høyesterettsdom somlegger til grunn EFTA-domstolens avgjørelse kan således innebæreflere endringer.
Skal reisetid regnes som arbeidstid vil blant annet bestemmelsene om hviletid i arbeidsmiljøloven (aml)tre inn. I aml § 10 – 8 fremkommer det at arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende hvile i løpet av 24 timer. En arbeidstaker som kommer sent tilbake fra en arbeidsreise vil kunne ha krav påbåde hvile etter aml 10 – 8 og evt. overtidsbetaling hvor man harjobbet utover alminnelig arbeidstid.
Uttalelsen fra EFTA-domstolen gir imidlertidikke noen føringer på hvilken lønn arbeidstakeren kan kreve under reisetiden
Det er ventet at Høyesterett avsierdom i saken i løpet av kort tid. Hvilken betydning saken får fornorsk arbeidsliv avhenger av Høyesteretts vurdering.
