Godkjenningsordning: «Søkeren må kunne forstå hva som er vurdert»

Av Arild Jebens, avdelingsleder/senioradvokat i Juristforbundet

Advokattilsynet har svart på vårt innlegg om godkjenning av jurister med utenlandsk utdanning. Svaret gir nyttige presiseringer av regelverket og illustrerer samtidig hvorfor det er viktig å ha en faglig diskusjon om hvordan den nye godkjenningsordningen praktiseres.

For å ta det viktigste først; Juristforbundet er helt enig med Advokattilsynet at det absolutt ikke er ønskelig at juristtittelen utvannes. Juristforbundets utgangspunkt er klart: Vi har over flere år arbeidet for beskyttelse av juristtittelen og står fullt bak kravet om høy juridisk kompetanse. En beskyttet juristtittel skal være et kvalitetsstempel som gir publikum trygghet for kompetansen hos den som bruker tittelen.

LES OGSÅ: Godkjenning av jurister med utenlandsk utdanning

LES OGSÅ: Godkjenning av utenlandsk utdanning: «Neppe ønskelig at tittelen utvannes»

Det opprinnelige innlegget reiste derfor ikke spørsmål om kravene til juristtittelen skal senkes. Bakgrunnen var henvendelser fra den forholdsvis lille gruppen med medlemmer med utenlandsk utdanning som berøres av den nye godkjenningsordningen, og de rettslige og praktiske spørsmålene som oppstår når utenlandsk utdanning og opparbeidet yrkeserfaring skal vurderes opp mot kravene i norsk rett.

Det sentrale spørsmålet består

Advokattilsynet redegjør i sitt svar for at det gjelder ulike rettslige grunnlag avhengig av søkerens utdanning og hvilke internasjonale avtaler vedkommende omfattes av. Det er en nyttig klargjøring.

Men det endrer ikke det sentrale spørsmålet i vårt opprinnelige innlegg: Hvordan skal opparbeidet kompetanse dokumenteres og vurderes i praksis?

Dette spørsmålet gjelder særlig vurderingen av yrkeserfaring.

Advokattilsynet viser selv til at det før vedtak om egnethetsprøve skal vurderes om kunnskap ervervet gjennom yrkeserfaring helt eller delvis utligner vesentlige forskjeller i utdanningsinnholdet.

Det er nettopp her behovet for forutsigbarhet blir viktig.

Hva skal en søker legge frem for å dokumentere kunnskaper i norsk rett innenfor ulike rettsområder? Hvordan skal innholdet og den faglige bredden i yrkeserfaringen dokumenteres? Hvordan fremgår det av avgjørelsen hvilken betydning erfaringen er tillagt? Og dersom erfaringen delvis utligner forskjellene i utdanningen, hvilken betydning skal det få for en eventuell egnethetsprøve?

Dette er ikke et spørsmål om at lang arbeidserfaring automatisk skal gi rett til juristtittelen. Det er et spørsmål om at søkeren må kunne forstå hva som er vurdert, hvilken kompetanse som eventuelt mangler og hva som kreves for å oppnå godkjenning.

Sivilombudets uttalelse er viktig

Disse spørsmålene er heller ikke bare reist av Juristforbundet.

I saken som vårt opprinnelige innlegg omtalte, kom Sivilombudet til at Advokatnemndas vedtak etterlot tvil om søkerens yrkeserfaring var konkret vurdert, og at begrunnelsen ikke var tilstrekkelig når det gjaldt spørsmålet om arbeidserfaringen delvis utlignet forskjellen mellom utenlandsk utdanning og norsk master i rettsvitenskap. Ombudet mente også at søkeren skulle fått nærmere veiledning om hvordan kunnskapsnivået innen de aktuelle rettsområdene kunne dokumenteres.

Det er etter vårt syn et viktig utgangspunkt for den videre utviklingen av praksis.

En godkjenningsordning kan både stille høye faglige krav og være forståelig og forutsigbar. Det er ingen motsetning mellom disse hensynene. Tvert imot styrker tydelige krav og gode begrunnelser tilliten til ordningen.

En presisering

I vårt første innlegg ble uttrykket «tilbakevirkende kraft» brukt om situasjonen for personer som gjennom flere år har arbeidet med juridiske oppgaver i Norge, men som etter ikrafttredelsen av de nye reglene må få avklart retten til fortsatt bruk av juristtittelen.

Advokattilsynet påpeker at advokatloven § 67 regulerer fremtidig bruk av tittelen etter lovens ikrafttredelse. Det er riktig.

Det vi ønsket å synliggjøre, var de praktiske konsekvensene den nye reguleringen kan få for personer som allerede har lang yrkeserfaring fra Norge. Det er dette spørsmålet vi er opptatt av, ikke å hevde at regelverket rettslig sett gis tilbakevirkende kraft.

Høy kvalitet og god forvaltning trekker i samme retning

Vi merker oss at Advokattilsynet avslutter sitt innlegg med å understreke at målet er at søkerne skal forstå hvilke krav som gjelder for egnethetsprøven og for fritak fra denne, og at tilsynet lytter til signalene fra Sivilombudet og praksis fra Advokatnemnda.

Det er et godt utgangspunkt.

For Juristforbundet er det viktig å verne om juristtittelens faglige innhold. Samtidig skal våre medlemmer kunne forvente at en godkjenningsordning er forståelig, forutsigbar og praktiseres slik at den enkelte får vite hvilken kompetanse som er vurdert og hva som eventuelt mangler.

Juristforbundet vil følge utviklingen av praksis og bruke erfaringene fra våre medlemmer til å bidra konstruktivt til dette arbeidet.