

Kriminalisering – slutten på lønnstyveri?
I januar trådte den nye lønnstyveribestemmelsen i straffeloven i kraft. Dette innebar et viktig steg i retning av å bekjempe lønnstyveri, en form for kriminalitet vi ukentlig ser i vår saksbehandling i Jussbuss, skriver Gunhild Østensen Stangervåg.
Av Gunhild Østensen Stangervåg
Kriminalisering sender et sterkt signal til useriøse arbeidsgivere, som frem til nå har vurdert det som lite risikofylt og svært lønnsomt å bedrive lønnstyveri. Nå blir imidlertid straffeloven §§ 395 og 396 riset bak speilet for de som skaffer seg konkurransemessig fortrinn gjennom utnyttelse og tyveri fra arbeiderne.
Eller blir den i realiteten det? Useriøse arbeidsgivere må forbinde lønnstyveri med en reell risiko for straffansvar for at bestemmelsene skal ha en allmennpreventiv virkning. Det er denne oppdagelsesrisikoen som er styrende for en useriøs arbeidsgiver som ønsker å oppnå økonomisk vinning.[1] Oppdagelsesrisikoen forutsetter at straffeloven §§ 395 og 396 ikke blir sovende bestemmelser. Det blir derfor avgjørende at politi og påtalemyndighet har ressurser til å prioritere lønnstyveri. I sine høringsuttalelser til bestemmelsen om lønnstyveri peker ØKOKRIM og Riksadvokaten på at det allerede fantes straffebestemmelser som rammet enkelte tilfeller av lønnstyveri. Det egentlige problemet var manglende kapasitet i politiet til å etterforske lønnstyveri da dette ofte er ressurskrevende saker.[2] Det er all grunn til å tro at kapasitetsmangel i politiet også vil bli en stor hindring for anvendelsen av den nye lønnstyveribestemmelsen.
Selv om lønnstyveri nå er kriminalisert, er prosessen for å drive inn lønnen fortsatt lang og vond. Kriminalisering gjør ikke noe med de økonomiske problemene som oppstår når lønn uteblir. Her er man henvist til å benytte privatrettslige virkemidler. Men som departementet fremhever i forarbeidene til den nye lønnstyveribestemmelsen er det ikke alle som makter å drive inn et lønnskrav i det privatrettslige sporet: “Maktubalanse og mangel på ressurser hos mange av dem som rammes, gjør det videre mindre sannsynlig at disse forholdene følges opp med privatrettslige virkemidler.” [3] Samtidig peker ØKOKRIM og Riksadvokaten på kapasitetsmangel som det egentlige problemet i forbindelse med straffeforfølgning av lønnstyveri.
Hvis lønnstyveri hverken forfølges effektivt i det privatrettslige eller det strafferettslige sporet – hvilken beskyttelse har egentlig ofrene for lønnstyveri da?
Vi kan ikke belage oss på at en allmennpreventiv virkning av kriminalisering skal skremme de useriøse arbeidsgiverne fra å begå lønnstyveri, eller at politi og påtalemyndighet har ressurser til å løse de store utfordringene som finnes. Det må også andre virkemidler til, og disse må være egnet til å verne arbeidstakerne. Tiden er overmoden for å forenkle lønnsinndrivelsesprosessen slik at arbeidstakere kan få inntektssikring og et vern mot lønnstyveri som er effektivt. Inntil dette er gjort vil de fortsatt stå med lua i handa, og uten penger til å betale husleia når arbeidsgiver velger å ikke utbetale lønn de har krav på.
[1] Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES), Arbeidslivskriminalitet. Situasjonsbeskrivelse 2020
s. 7 og 8
[2] Høringssvar fra ØKOKRIM og Høringssvar fra Riksadvokaten til høring om straffansvar for lønnstyveri og økt strafferamme ved brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven mv og innføring av krav om at lønn skal betales via bank, samt Prop. 153 L (2020-2021) s. 22
[3] Prop. 153 L (2020-2021) s. 22
Ledige stillinger:
Lønnsoppgjøret: Akademikernes og Unios avtale er nå størst i staten
Sammen representerer Akademikerne og Unio om lag 75 000 ansatte i staten.
Etter sitt møte med advokatbransjen bestemte hun seg for å hjelpe bedrifter med å rekruttere flerkulturelle
Da Kimiya Sajjadi som jusstudent besøkte de store advokatfirmaene så hun bare «folk i fancy dresser» og «ingen med annen etnisitet enn etnisk norsk».
Tilbyr digital tvisteløsing: Gründerideen fikk drahjelp av pandemien
Under lockdown i 2020, med mye usikkerhet og en ny tilværelse på hjemmekontor, bestemte de tre gründerne av Mekle.no seg for å satse på å tilby digital tvisteløsing.
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.