«Ut av unntakstilstanden»

Av de positive ting pandemien har brakt med seg, er den raske omstillingen til økt bruk av digitale plattformer, skriver Håvard Holm.

Håvard Holm (Foto: Thomas Haugersveen)
Håvard Holm (Foto: Thomas Haugersveen)

I likhet med samfunnet for øvrig, har Juristforbundet lagt bak seg nok et år med unntakstilstand på grunn av covid-pandemien. Mange av våre normale aktiviteter har blitt avlyst, utsatt eller digitalisert. For egen del har jeg som president bare i begrenset grad kunnet møte tillitsvalgte og medlemmer rundt om i landet, noe jeg ser som en svært viktig oppgave. Her er det mye å ta igjen, og det gleder jeg meg til!

Av de positive ting pandemien har brakt med seg, er den raske omstillingen til økt bruk av digitale plattformer. Mange arrangementer er blitt konvertert fra fysisk til digital deltakelse, eller hybrider, noe som har gjort det mulig å opprettholde medlemstilbud som ellers måtte avlyses. Jeg vil takke alle i Juristforbundet og Juristenes Utdanningssenter for en formidabel omstillingsevne og -vilje!

Mange interne møter, bl.a. møtene i hovedstyret, har vært digitale i året som gikk. Erfaringene herfra vil nokså sikkert medføre økt bruk av digitale møter, også post korona. Men det vil være etter en konkret vurdering av kost/nytte. Min anbefaling er at vi fremover prioriterer å møtes fysisk. Det trenger vi, og det fortjener vi!

Vi står foran et år som faglig og politisk blir svært spennende. Vi har ny regjering og nytt Storting, samtidig som flere viktige saker ligger til politisk behandling.

Regjeringens forslag til advokatlov er til behandling i Justiskomiteen, og innstillingen vil komme 8. mars. Vi har deltatt i komitéhøringen, hvor vi understreket betydningen av en helhetlig advokatlov, der hensynet til advokatenes uavhengighet må være et sentralt premiss. Og selvfølgelig fremholdt vi viktigheten av å vedta forslaget om lovbeskyttelse av juristtittelen.

Videre ga vi uttrykk for sterk skepsis til forslaget om opphevelse av rettsrådsmonopolet. Vi frykter dette vil åpne for tilbud om useriøs og ukvalifisert rettshjelp, noe som særlig vil kunne ramme dem med minst forutsetninger for å kunne bedømme rådene de får. Lovforslaget skal behandles første gang av Stortinget 17. mars, og vi vil følge opp saken hele veien.

Regjeringen har sendt på høring et forslag om reversering av domstolstrukturen som ble vedtatt forrige stortingsperiode. Høringsfristen er i slutten av april, og Juristforbundet vil selvfølgelig gi et høringssvar. Av hensyn til den interne prosessen i forbundet, skal jeg i denne omgang avstå fra å mene for mye om forslaget.

Jeg nevner likevel at Juristforbundet ga subsidiær støtte til den eksisterende domstolstrukturen, og primært støttet Domstolkommisjonens forslag til strukturreform. Vi anså strukturendringene som en nødvendig kvalitetsreform. Den skulle gi robuste og effektive domstoler over hele landet. Erfaringene så langt tilsier, etter det jeg kan forstå, at dette var en riktig vurdering.

Spørsmålet blir da hva som skulle tilsi at reformen reverseres, uten noen nærmere evaluering. Et enkelt svar er vel Hurdal-erklæringen. Jeg hadde likevel forventet at regjeringens forslag grundig ville drøfte både de prinsipielle og de domstolfaglige spørsmålene som en reversering reiser. Er dette tilfelle? Det overlater jeg til leserne å vurdere. Jeg anbefaler alle å lese Justisdepartementets høringsnotat. Det er fort gjort.

Juristforbundet kommer også til å følge opp utviklingen av masterstudiet i rettsvitenskap etter endringene i gradsforskriften og arbeidet med en rettshjelpreform. Videre står vi foran et svært spennende lønnsoppgjør, hvor blant annet spørsmålet om praktiseringen av frontfagsmodellen og statens håndtering av uorganiserte arbeidstakere formentlig vil stå sentralt. Nok en gang.

Med håp om og tro på at vi raskt nærmer oss et normalisert arbeids- og hverdagsliv, ønsker jeg alle et riktig godt nytt år!