«Norge følger ikke de europeiske fengselsreglene»
Helsedirektoratet har nå en unik mulighet til å sørge for at Norge følger internasjonale minstestandarder, skriver Eskil Vik Urdal i Jussbuss.
De europeiske fengselsreglene er et sett regler vedtatt av Europarådets ministerkomité. Reglene er ment som anbefalinger, og inneholder det ministerkomitéen mener bør være de absolutte minstestandardene for europeisk kriminalomsorg. Reglene inneholder føringer for fengselshelsetjenesten, kriminalomsorgens bruk av sikkerhetstiltak og rutinene rundt innsettelse og soning for øvrig.
Norge følger ikke de europeiske fengselsreglene. På flere punkter avviker de norske reglene fra ministerkomitéens anbefalinger, spesielt tydelig er dette når det kommer til fengselshelsetjenesten. Det er betydelig flere i fengsel som sliter med fysiske og psykiske helseplager enn i samfunnet for øvrig, da er det for dårlig at vi ikke møter internasjonale minstestandarder.
De europeiske fengselsreglenes punkt 43.2 fastslår at lege, eller kvalifisert sykepleier som rapporterer til legen, skal besøke isolerte innsatte daglig. Helsedirektoratets anbefaling i veilederen om helsetjenester i fengselet er at tilsyn kun skal skje når det er «medisinske grunner til det».
En slik nødvendighetsvurdering virker i utgangspunktet som en grei løsning. Det er ingen som ønsker å bruke verdifulle ressurser på at innsatte skal få tilsyn som ikke er nødvendig. Men vi i Jussbuss erfarer at denne nødvendighetsvurderingen fører til at innsatte får betydelig mindre tilsyn enn de burde hatt. I et skrekktilfelle fikk en innsatt vi har vært i kontakt med ikke snakke med psykolog under hele isolasjonsperioden på tre uker. Han satt isolert fordi han forsøkte å ta sitt eget liv. Dersom selvmordsforsøk ikke nødvendiggjør tilsyn, er det vanskelig å se hva som skal gjøre det.
Isolasjon har enorme konsekvenser for den innsattes psykiske helse. Dersom man skal sikre at de innsatte ikke skal bli sykere av å sone, må man ha ordentlige tilsynsordninger når de sitter isolert. I det minste burde vurderingen av når tilsyn er nødvendig gjøres av personell med spesiell kompetanse innen helse.
Et annet eksempel på et område der Norge ikke følger de europeiske fengselsreglene, er kartlegging ved innsettelse. Fengselsreglenes punkt 42.1 anbefaler at lege undersøker alle innsatte «umiddelbart etter fengsling». Helsedirektoratet anbefaler at samtale «bør gjennomføres i løpet av et døgn».
Heller ikke dette virker problematisk ved første øyekast, for mange er et døgn relativt umiddelbart. Men mange innsatte er i krise etter innsettelsen, og befinner seg på sitt mest sårbare. Ifølge en studie fra SERAF publisert i juni 2021, skjer over 10 prosent av selvmord i norske fengsler på den innsattes første dag i fengselet. Ikke alle innsatte har tid til å vente et døgn. Innsettelsessamtalen må skje umiddelbart, slik at potensiell selvmordsfare kan avdekkes og behandles.
Fengselsreglene er kun anbefalinger, Norge er ikke rettslig bundet til å følge dem. Så noen ny NAV-skandale er det ikke snakk om her. Men det er likevel utrolig at Norge ikke følger minimumsstandarder, i hvert fall når vi skryter av å ha verdens mest humane fengsler. Man hører stadig vekk at «norske fengsler er som hotell». Det er vanskelig å tro, når vi ikke engang klarer å møte minstestandardene for soningsforhold
Helsedirektoratet jobber nå med en ny veileder om helsetjenester i fengsel. Dersom vi skal fortsette å si at rehabilitering er straffens hovedformål, må de europeiske minstestandardene få mye større plass. Ideelt sett bør de europeiske fengselsreglene, og da spesielt del III om helserettigheter i fengsel, inntas i lovs form. Men en god start er det også, dersom disse inntas i ny helseveileder. Da vil de innsatte møte en praksis som er i tråd med minstestandarder. Dette vil være et riktig steg i retning av at innsatte får helsehjelpen de sårt trenger og har krav på.
