Lønn: Farer ved å benytte Juristforbundets lønnsundersøkelse ukritisk
Juristen 2/21 bruker mye plass på lønn og lønnsforhandlinger. I denne sammenheng henvises også til Juristforbundets lønnsundersøkelse. I denne sammenheng kan det være av verdi å se på undersøkelsen med et kritisk blikk, skriver tillitsvalgt Gisle Stødle.
Av Gisle Stødle, tilltsvalgt
Jeg jobber i kommunal sektor og er lokal tillitsvalgt her. De siste årene har jeg oppdaget andre måter å undersøke kommunale lønninger på enn Juristforbundets lønnsundersøkelse, som jeg mener er svært viktig å formidle også til andre kommunalt ansatte jurister, bl.a fordi at dersom man benytter JF sin lønnsundersøkelse som utgangspunkt risikerer man å tape penger/ få dårligere lønnsvekst.
Eksempelvis oppgir lønnsundersøkelsen at lønnssnittet for en kommunalt ansatt jurist er på NOK 707.000 (s. 8 i Juristen 2/21). KS rapporterer imidlertid at snittlønnen er på NOK 731.000,-.
Lønnsundersøkelsen er som et utgangspunkt et godt verktøy og hjelpemiddel. Den har imidlertid enkelte mangler. Her er de viktigste er at mengden respondenter er omtrent på 50% av arbeidsstyrken for kommunalt ansatte jurister totalt, og for enkelte grupper betydelig lavere. Jeg har ikke undersøkt tall for statlig eller privat sektor. Videre referer ikke undersøkelsen til åpne, nøyaktige og relevante kilder som gir ganske eksakte tall for f.eks. KS-sektoren.
Jeg vil i denne sammenheng oppfordre til et googlesøk på «lønnsstatistikk» og «KS», som vil peke til KS sine tabeller for lønn, herunder blant annet for stillingskoder og utdanningskoder. Av disse kan man lese en rekke ulike forhold. Eksempelvis antall stillinger med juridisk utdanningskode (tabell 10 – utdanningskode juridisk – 1.539 stillinger), hvor JF sin lønnsundersøkelse altså har 762 respondenter i KS-området dersom man ser på f.eks tabellene 11 og 13.
Videre er det slik at dersom man ser på snittlønn i KS sine tabeller gir dette et avvik på ca NOK 45.000,- for advokater (Tabell 7a, stillingskode 8001 – snittlønn 862’, 239 stillinger) sett opp mot JF undersøkelsen (stilling advokat – snittlønn 817’, 66 respondenter). Det er slik jeg ser det lite tvilsomt at en vil ha et bedre utgangspunkt for forhandlingene for f.eks kommunalt ansatte advokater om man benytter KS sine tall fremfor lønnsundersøkelsen.
Det er også skuffende at Juristforbundets lønnsundersøkelse ikke komplementerer med åpne kilder som gir et bedre faktisk bilde av situasjonen rundt lønn. For advokater ligger JF undersøkelsens respons på ca 28%, sett opp mot antall advokatstillinger i KS-området. Resultatet blir deretter, ettersom risikoen for avvik øker ut fra respondentandelen.
Tilsvarende gir KS sin snittlønn for utdanningskode juridisk (tabell 10) en snittlønn på ca 731’, men dersom man trekket ut antallet stillinger med stillingskode advokat (239 stillinger x snittlønn for disse) vil gjenværende snittlønnen være ca 641’. I dette snittet vil det fortsatt ligge ulike stillingskoder, men hovedtyngden vil være rådgiverstillinger.
Både medlemmer og tillitsvalgte vil etter dette være tjent med å bruke flere kilder ved lønnsforhandlingene. Det at JF sin lønnsundersøkelse ikke sammenligner med, viser til eller opplyser om andre og mer etterrettelige kilder kan være å gjøre medlemmene en bjørnetjeneste. Juristforbundet burde både vært kjent med, og informert om, andre relevante kilder. Her er det et forbedringspotensial.
Juristforbundet takker for innspill og refleksjoner rundt bruk av lønnsstatistikk. Det er alltid god praksis å se på flere kilder for lønn; både vår egen lønnsstatistikk for medlemmer og annen offentlig statistikk dersom den er tilgjengelig for den enkeltes sektor, stillingsnivå, ansvarsområde og utdanningsnivå. Vi skal bli enda flinkere til å minne om dette! Basert på dette innspillet, vil vi legge ut lenker til SSBs lønnsstatistikk på våre hjemmesider.
Utfordringen ved bruk av offentlig statistikk er imidlertid flere, og vi skal kort kommentere på de to viktigste:
Statistikken inneholder yrkesgrupper som ikke er representative for våre medlemmer
Når man sammenlikner ulike typer av statistikk, står man i fare for å sammenlikne epler og pærer og ikke epler og epler: Et eksempel: I SSBs statistikk vises lønn for jurister med Master i rettsvitenskap. Dette inkluderer lønn for både jurister og advokater, uorganiserte og organiserte. Mange advokater, særlig i privat næringsliv, er medlem i Advokatforeningen og ikke i Juristforbundet. Mange av dem har svært høy lønn og trekker gjennomsnittet opp. De er med i SSBs statistikk, men er i fåtall i vår lønnsstatistikk, slik at SSBs tall og våre tall ikke er direkte sammenliknbare på totalnivå.
Man finner ikke grupper som kan sammenliknes
Det refereres til KS-tabeller for advokater med stillingskode 8001, som har en snittlønn på 862’. Vi har ikke denne stillingskoden i vår lønnsundersøkelse, men slår vi sammen «advokat» og «kommuneadvokat» for medlemmer i Kommunal sektor, er snittlønnen på 863’. Beløpene er altså temmelig like. Vi vil også minne om at KS-tabellene er basert på PAI-registeret som inneholder sammenslåtte tall for Kommune og Oslo kommune. I vår statistikk holdes disse områdene separat.
Man skal derfor holde tunga rett i munnen når man bruker offentlig statistikk. Man skal finne den rette gruppen å sammenlikne seg med. Vår lønnsundersøkelse gir god oversikt over lønnsnivået for de fleste av våre medlemsgrupper. Vi oppfordrer derfor alle medlemmer om å besvare lønnsundersøkelsen når den sendes ut i januar. Statistikken er viktig og brukes aktivt i lønnsforhandlinger av svært mange medlemmer.
