«Mangfold kan ikke bare være et buzzord»
Det er nedslående at bare fire prosent i advokatbransjen har ikke-vestlig etternavn, skriver Hallvard Øren i Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg.
Sjefer ansetter personer som ligner dem selv. Vi har hørt det mange ganger før. Nå viser det seg at advokater er ingen unntak.
Dagens Næringsliv har nylig foretatt en opptelling av antallet personer med ikke-vestlige etternavn i juriststanden. Opptellingen viser tre partnere i store advokatfirmaer og 25 advokatfullmektiger av totalt 585 stykker.
Fasiten er 4 prosent med ikke-vestlige etternavn. Tallene er nedslående.
Advokater har klienter fra alle samfunnslag. Det er derfor viktig at selskapene også selv representerer mangfoldet i befolkningen. I dag utgjør innvandrere rundt 15 prosent av befolkningen i Norge, mens norskfødte med innvandrerbakgrunn utgjør 3,5 prosent.
Hvordan kan man rekruttere flere? Utgangspunktet bør være at man ansetter den best kvalifiserte. Når arbeidsgivere ansetter en som ligner en selv, bevisst eller ubevisst, er det det en stor fare for at den beste kandidaten ikke blir ansatt.
Studier viser at virksomheter med mangfold har 35 prosent større sannsynlighet for å generere avkastning enn gjennomsnittet i bransjen. Mangfold fører til økt produktivitet, innovasjon, bedre beslutningsprosesser, økt medarbeidertilfredshet og lavere turn-over.
Å jobbe for mangfold i bedriften sin handler dermed ikke om å være snill med andre, men å øke sitt eget konkurransefortrinn.
Mangfold handler dessuten om mer enn hvordan vi ser ut. Det handler om hvor vi kommer fra, våre livserfaringer, språk vi snakker, utdannelsene vi har tatt og hva vi bruker fritiden vår på.
Advokatbransjen går inn i en ny tid, og må rekruttere bredere for å tiltrekke seg de kloke hodene.
Jurister skal fremme rett og hindre urett. Egen arbeidsplass er et godt sted å starte.
