

«Mangfold kan ikke bare være et buzzord»
Det er nedslående at bare fire prosent i advokatbransjen har ikke-vestlig etternavn, skriver Hallvard Øren i Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg.
Sjefer ansetter personer som ligner dem selv. Vi har hørt det mange ganger før. Nå viser det seg at advokater er ingen unntak.
Dagens Næringsliv har nylig foretatt en opptelling av antallet personer med ikke-vestlige etternavn i juriststanden. Opptellingen viser tre partnere i store advokatfirmaer og 25 advokatfullmektiger av totalt 585 stykker.
Fasiten er 4 prosent med ikke-vestlige etternavn. Tallene er nedslående.
Advokater har klienter fra alle samfunnslag. Det er derfor viktig at selskapene også selv representerer mangfoldet i befolkningen. I dag utgjør innvandrere rundt 15 prosent av befolkningen i Norge, mens norskfødte med innvandrerbakgrunn utgjør 3,5 prosent.
Hvordan kan man rekruttere flere? Utgangspunktet bør være at man ansetter den best kvalifiserte. Når arbeidsgivere ansetter en som ligner en selv, bevisst eller ubevisst, er det det en stor fare for at den beste kandidaten ikke blir ansatt.
Studier viser at virksomheter med mangfold har 35 prosent større sannsynlighet for å generere avkastning enn gjennomsnittet i bransjen. Mangfold fører til økt produktivitet, innovasjon, bedre beslutningsprosesser, økt medarbeidertilfredshet og lavere turn-over.
Å jobbe for mangfold i bedriften sin handler dermed ikke om å være snill med andre, men å øke sitt eget konkurransefortrinn.
Mangfold handler dessuten om mer enn hvordan vi ser ut. Det handler om hvor vi kommer fra, våre livserfaringer, språk vi snakker, utdannelsene vi har tatt og hva vi bruker fritiden vår på.
Advokatbransjen går inn i en ny tid, og må rekruttere bredere for å tiltrekke seg de kloke hodene.
Jurister skal fremme rett og hindre urett. Egen arbeidsplass er et godt sted å starte.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»