«Vilje til å ta ansvar»

Nylige spørreundersøkelser viser at tilliten til forvaltning og domstoler er svekket etter EØS-skandalen. Noe annet ville etter vårt syn vært oppsiktsvekkende. Tilliten til offentlige myndigheter er generelt svært høy i Norge. Da blir også fallhøyden stor når det oppleves at rettssikkerhetsgarantiene svikter, særlig når det skjer systematisk og overfor personer i en utsatt posisjon i samfunnet.

Nøkkelen til gjenreising av tilliten til offentlig forvaltning og til rettsvesenet, er etter vårt syn vilje til å ta ansvar. Denne viljen må være synlig til stede hos alle; på høyeste politiske nivå, i forvaltningen, hos alle aktører i rettsvesenet, og til sist også hos den enkelte av oss som jurister.

Erkjennelse av faglig svikt er smertefullt for en profesjonsutøver, selv om det dreier seg om en kollektiv svikt. Men etter vårt syn kommer vi i dette tilfellet ikke utenom, dersom vi skal komme videre. Og en slik erkjennelse må ledsages av så vel vilje som evne til endring.

Det er mange aktører som har hatt en rolle i det forløp som resulterte i EØS-skandalen, og som må ta sin del av ansvaret. Men i en rettsstat må det nødvendigvis være slik at juristene må tåle et særlig skarpt søkelys når systemsvikt oppstår. Vi ser det som et uttrykk for de høye forventninger samfunnet har til vår profesjon, ikke minst når det gjelder å ivareta innbyggernes rettssikkerhet. Vi ønsker at det skal være slik. Og vi må derfor gjøre det som skal til for at det skal forbli slik.

Det er fortsatt for tidlig å trekke endelige konklusjoner om hva som gikk galt ved behandlingen av trygdesakene, og ikke minst hvorfor det gikk galt. Men allerede nå vet vi betydelig mer enn vi gjorde da saken ble offentlig kjent.

Et tema som er ganske godt belyst blant annet gjennom flere kronikker og innlegg i media, er EØS-rettens perifere plass, om ikke i norsk rett, så i de fleste norske juristers bevissthet.

Professor Malcom Langford og førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum fra Det juridiske fakultet ved UiO, behandler i en kronikk i Aftenposten 28. november 2019 akademias ansvar for trygdeskandalen, og tar til orde for endringer i jusstudiet. De to skriver også at det ikke bare er tale om en EØS-skandale eller en NAV-skandale, men en skandale for Jus-Norge og rettsstaten. Det er en vurdering og en betegnelse vi kan slutte oss til.

Det er etter vårt syn hevet over tvil at saken vil måtte få konsekvenser for juristutdanningen i Norge.

Vi skal ikke nå ha sterke meninger om hvilke endringer som bør komme, ut over det selvsagte; at EØS-retten må integreres i jusstudiet på en helt annen måte enn i dag. Og videre at utdanningen må ha som sentrale siktemål både å fremme kritisk tenkning, og å gi en rolleforståelse og profesjonsidentitet som gir styrke til – i alle sammenhenger – å etterleve kandidatløftet om å fremme rett og hindre urett.

I tilknytning til dette må vi også ha en bred diskusjon om juristenes samfunnsmessige funksjon, og ikke minst om juristenes rolle i offentlig forvaltning. Vi må stille spørsmål om de ulike sektorer i vårt kompliserte velferdssamfunn generelt er innrettet slik at brukernes rettssikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt. Hva gjøres for å sikre at saksbehandling og vedtak er i samsvar med lover og regelverk? Hvordan forvalter offentlige virksomheter sine juridiske ressurser, og er det samsvar mellom behov og ressurser?

Dette er noen av de spørsmål Juristforbundet vil arbeide aktivt med fremover.

Vi skal ta ansvar. Vi skal gjøre vårt for å styrke rettsstaten. Og styrke tilliten, både til rettsstaten og til juristprofesjonen.