DEBATT «Krenkelse av integriteten til alle de som påtar seg en ansvarsfull og alvorlig oppgave»
Skarning mfl. forsøker i sitt svar å bortforklare kritikken, altså metodesvikt, og grove insinuasjoner mot meddommere fra arbeidstakersiden.
Jeg fastholder at det er en åpenbar og grunnleggende svikt at Skarning mfl. ikke har tatt seg tid til å undersøke om dommene fra Oslo tingrett er rettskraftige, og om ankeinstansen var enig med flertallet eller mindretallet i tingretten. Det er derfor freidig når Skarning mfl. oppfordrer til at andre kan gjøre de undersøkelser som de selv burde ha utført.
Jeg har ikke hatt mulighet, eller ønske om, å foreta noen gjennomgang, men en rask sjekk på lovdata indikerer at det kun er sak 15-105068TVI-OTIR/03 og sak 16-032553TVI-OTIR/03, i Skarning mfl. sitt materiale som gjenfinnes ved søk på saksnummer/navn på dissenterende dommer.
- Les alle innleggene i denne debatten her:
«To til tre ganger flere dissenser fra meddommerne på arbeidstakersiden»
«Grove insinuasjoner mot meddommerne fra arbeidstakersiden»
«Vi mener undersøkelsen gir et interessant bilde og den bekrefter vårt inntrykk»
Den førstnevnte saken ble anket, og i likhet med med Skanska saken, nevnt i min kommentar, var lagmannsretten også her enig med tingrettens dissenterende meddommer.
Ikke riktig
Det er ikke riktig som Skarning mfl, antyder at dommen i Rt. 2006-71 (SAS) er ett enkelteksempel på at Høyesterett har vært enig med en dissenterende meddommer fra arbeidstakersiden.
Det er tvertimot ikke uvanlig, og det er en lang rekke eksempler på at Høyesteretts flertall har sagt seg enig med dissensen fra en meddommer i ting- og lagmannsrett, som er oppnevnt etter innstilling arbeidstakersiden, se bl.a. Rt-2012-983 (VO), Rt-2015-718 (Kirkens bymisjon), HR-2018-1036-A (Reisetid), HR-2018-1189-A (nedbemanning),
Tilsvarende er det mange tilfeller hvor meddommerne fra arbeidstakersiden ikke tok dissens, men burde ha gjort det. Fra nyere praksis kan nevnes HR-2018-880-A (nedbemanning) og HR-2017-2479-A (avskjed).
Må selv undersøke
Skarning mfl. må selv undersøke hvilke dommer fra Oslo tingrett som inngår i deres materiale som ble anket. Hvis ingen av de øvrige dommer ble anket, er tallene at 13 meddommere fra arbeidstakersiden ikke vant frem med sitt syn, mot 8 fra arbeidstakersiden.
I høyden kan dette gi grunnlag for å konstatere at antall dissenser i Oslo tingrett ligger på et meget moderat nivå. Noen interesse utover dette har tallene ikke.
Undersøkelser om dissenser i Arbeidsretten viser f.eks. at det er dissens i omlag 20-30 % av sakene, altså høyere enn det Skarning mfl. mener å finne er situasjonen for Oslo tingrett, se her bl.a. Gisle i Sui Generis, festskrift til Stein Evju, side 252.
Grov krenkelse
Skarning mfl. spinner på sine egne funn og forsøker å koble dissenser fra arbeidstakersiden opp mot at det angivelig arrangeres «kurs i regi av fagforeninger». Det fremlegges dokumentasjon for at 32 meddommere fra arbeidstakersiden i Norge har gått på et slikt kurs, men at 90 prosent av meddommerne som omfattes av Skarning mfl. sin egen undersøkelse, ikke har deltatt, ties det om.
Jeg kan bære over med at Skarning uriktig har oppfattet, og gitt inntrykk av at LO tilbyr kurs for meddommere.
Det er vanskeligere å akseptere at Skarning mfl. insinuerer at meddommerne fra arbeidstakersiden stemmer på en bestemt måte for å tekkes egen organisasjon, eller for å sikre gjenoppnevning.
Dette er en grov krenkelse av integriteten til alle de som påtar seg en så ansvarsfull og alvorlig oppgave som det å være meddommer, og jeg hadde forventet at Skarning mfl. ville komme med en unnskyldning.
