Justisdepartementet om smartbriller: Vurderer fortløpende om dagens regler og virkemidler holder
Det europeiske personvernrådet kommer snart med en rapport om smartbriller. Den kan gi svar på om det trengs nye tiltak, ifølge departementet.
På spørsmål fra Juristen om hvorvidt smartbriller bør reguleres strengere eller forbys, svarer Justis- og beredskapsdepartementet at et forbud mot smartbriller vil være vanskelig å avgrense, blant annet fordi teknologien har legitime bruksområder og ikke skiller seg klart fra annet kamerautstyr.
Datatilsynet mener derimot at strengere regulering bør utredes raskt, og har tatt til orde for å vurdere å stanse salget av smartbriller dersom det finnes rettslig grunnlag.
Personvernjurist Ida Thorsrud går lenger og mener smartbrillene bør forbys, eller at et forbud i det minste bør utredes. Digitaliseringsminister Karianne Oldernes Tung (Ap) har på sin side avvist at regjeringen vil forby smartbriller.
Professor Inger Marie Sunde ved Politihøgskolen mener dagens lovgivning ikke gir godt nok vern mot filming, og har tatt til orde for en samtykkelov for fotografering.
Disse lovbestemmelsene trekker Justisdepartementet fram
- Det finnes ikke noe eget forbud mot smartbriller i norsk straffelovgivning.
- Bruk av smartbriller kan likevel rammes av generelle regler som beskytter mot krenkelser av privatliv og integritet.
- Deling av krenkende bilder eller film kan rammes av straffeloven § 267 a.
- Fotografering eller filming i seg selv kan etter omstendighetene være straffbar, blant annet som seksuelt krenkende atferd uten samtykke etter straffeloven § 298 bokstav b.
- Fremstillinger som seksualiserer barn kan rammes av straffeloven § 311. Bestemmelsen kan etter omstendighetene ramme både fremstilling og videre befatning med materialet.
- Retten til eget bilde: Videreformidling av bilder eller film tatt med smartbriller kan rammes av åndsverkloven § 104, jf. § 79 første ledd.
- Hovedregelen i straffelovgivningen er at det er den skadelige eller farlige bruken av en gjenstand som straffes, ikke gjenstanden i seg selv.
-Vi følger imidlertid utviklingen av og bruken av KI-brillene tett, og vurderer fortløpende om den samlede lovgivningen, tilsyn, veiledning og andre virkemidler er tilstrekkelig. Den samme diskusjonen foregår i EU-institusjonene og i mange andre europeiske land, sier senior kommunikasjonsrådgiver Magnus Buer i kommunikasjonsenheten i Justis- og beredskapsdepartementet, og legger til:
-Det er forventet at Det europeiske personvernrådet (EDPB) kommer med en rapport om problemstillingen om ikke så lenge, og den vil kunne gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere behovet for eventuelle ytterligere tiltak.
-Bruken av gjenstanden som skal straffes
Departementet viser til at hovedregelen i straffelovgivningen er at det er den skadelige eller farlige bruken av en gjenstand som straffes, ikke gjenstanden i seg selv.
Smartbriller er heller ikke den eneste teknologien som kan brukes til skjulte lyd- og bildeopptak. Departementet trekker blant annet fram skjulte kameraer, droner og dashbordkameraer.
- Alle slike kameraer kan i prinsippet kombineres med KI-teknologi og brukes til uønsket eller ulovlig overvåking. Det vil være krevende å ramme inn og avgrense et eventuelt forbud mot visse gjenstander på en hensiktsmessig måte, sier Buer.
Han trekker fram at smartbriller også kan være nyttige.
- De kan blant annet brukes som hjelpemiddel for blinde og svaksynte og til håndfri navigasjon. Departementet mener derfor at et totalforbud er vanskelig å se for seg.