- At det er en opplæringsstilling kan ikke være skalkeskjul for billig arbeidskraft

Bakgrunnen for arbeidet var at Domstolskommisjonen har foreslått flere endringer i ordningen.

I rapporten foreslår arbeidsgruppa blant annet:Dommerfullmektiger skal ha en fast periode på tre år

- Dommerfullmektiger skal ikke konstitueres som sorenskrivere

- Forholdstallet mellom dommerfullmektiger og dommere skal ikke overstige 25 prosent

- Ansettelsen legges til et råd/utvalgt, og skal ikke gjøres av sorenskrivere alene

- Dommerfullmektiger skal ikke ha: En viss type saker med kommunikasjonskontroll, barnesaker, rettsmekling i allmennprosess og straffesaker med mishandling i nære relasjoner før det har gått et år

- Lønnen bør vesentlig oppjusteres for å sørge for at dommerfullmektigene blir lenger i stillingen

- Det må gis mer opplæring slik at opplæringsstillingen blir reell

Les også: - En øvet dommerfullmektig har ikke sjelden like stor arbeidskapasitet som en tingrettsdommer

Tre år

Rode Evensen er leder for dommerfullmektigforeningen og har sittet i arbeidsgruppen sammen med representanter fra Domstolsadministrasjonen, domstollederne, dommerfullmektigene og Dommerforeningen.

Han forteller at bakgrunnen for at de foreslår en fast periode på tre år er at det lenge har vært en utfordring at mange dommerfullmektiger slutter etter rundt halvannet år.

- Det er for kort tid. I tillegg har det tidligere vært opp til sorenskriver om fullmektigene skal få fortsette i tre år etter at de har hatt stillingen i to.

«En fast, felles funksjonstid på tre år ivaretar stillingens karakter som utdanningsstilling. Samtidig blir stillingens uavhengighet styrket, ved at mulighetene for forlengelse etter samtykke fra sorenskriver blir fjernet» heter det i rapporten.

- De fleste dommerfullmektigene som slutter før tiden oppgir vel at det er på grunn av lønna?

- Det stemmer. Det er et arbeidsforhold på lik linje med andre jobber, og dommerfullmektigene kan selvfølgelig si opp. 90 prosent av de som slutter tidlig sier de kunne tenke seg på bli lenger hvis lønna er bedre, så det er derfor vi foreslår nettopp å oppjustere lønna, sier Evensen.

I tillegg til fast dommerfullmektigperiode og bedre lønn, er dommerfullmektigforeningen opptatt av at stillingene faktisk skal være reelle opplæringsstillinger.

- Dette er noe vi er tydelige på i rapporten og som vi i dommerfullmektigforeningen er veldig opptatt av. Hele grunnen til at vi kan ha midlertidighet i en slik stilling er fordi det er en opplæringsstilling, sier han.

- Det kan ikke være et skalkeskjul for billig arbeidskraft. DA har laget gode og mer sentrale opplæringsprogram, som er bra, men dette må styrkes enda mer.

Høyere lønn

Et viktig virkemiddel for å få dommerfullmektigene til å fullføre de tre årene må være lønn, mener arbeidsgruppa.

De mener lønnsutviklingen bør gjenspeile at det er en opplæringsstilling, hvor fullmektigene etter hvert får mer kompetanse og ansvar. De foreslår følgende lønnsstige:

• Fra 0 til 12 måneder: 550 000 kroner
• Fra 12 måneder: 590 000 kroner
• Fra 18 måneder: 640 000 kroner
• Fra 24 måneder: 700 000 kroner

Eivind Hatlebrekke sluttet som dommer­fullmektig etter et år: - Hadde lønnen vært 100.000 høyere hadde nok vurderingen vært annerledes

Arbeidsgruppa anbefaler også i rapporten at forholdstallet mellom dommerfullmektiger og dommere ikke skal overskride 25 prosent.

- Statsbudsjettet som kom med mindre penger til domstolene har allerede ført til ansettelsesstopp og mange fullmektiger har forsvunnet allerede, sier Evensen.

«Det er flere hensyn som taler for at antallet dommerfullmektiger ikke bør være for lavt. For det første må det svare seg å drive med opplæring og utdanning av dommerfullmektigene. Det er videre viktig at det er et faglig miljø av en viss størrelse. Dette gir bedre læringsmiljø og god rekrutteringen til dommerfullmektigordningen» skriver arbeidsgruppa i rapporten.

Ikke barnesaker

Når det gjelder hvilke type saker dommerfullmektigene ikke skal ha, ønsker de å være enda tydeligere enn tidligere, forteller Evensen.

«Dette er saker som dels krever erfaring, opparbeidet spisskompetanse og forhandlingsevne. Arbeidsgruppen har blant annet tatt hensyn til at kommisjonen har anbefalt spesialisering av barnesakene, for å heve kvaliteten og effektiviteten i saksbehandlingen. Dette tilsier at barnesakene ikke bør behandlet av uerfarne dommere/dommerfullmektiger» heter det i rapporten.

- Dette med dommerfullmektiger som for eksempel har barnesaker har vært mye fremme i debatten, og jeg frykter det er noe av grunnen til at midlene til ordningen ble redusert, sier Evensen.

- Vi mener fryktet er ubegrunnet og at dette skjer svært sjelden, men vi tar det på alvor. En dommerfullmektig er mer uerfaren enn en embedsdommer, og vi ønsker derfor å ha en absolutt begrensning på denne typen saker for dommerfullmektigene det første året.

I rapporten anbefaler også arbeidsgruppa at det skal gjøres en særskilt vurdering ved tildeling noen sakstyper:

• Psykisk helsevern
• Fratakelse av rettslig handleevne
• U-18-saker
• Saker med dødsfølge
• Grov kroppsskade
• Kommersielle tvistesaker med store verdier involvert
• Saker med stor offentlig interesse

Evensen mener det er en styrke at hele arbeidsgruppa er enige om rapporten, og forteller at arbeidet nå følges opp av DA før den skal oversendes justisdepartementet.

- Det er en styrke at arbeidsgiver, dommerforeningen og fullmektigene er enige om hvordan dette bør være, så jeg håper politikerne vil lese godt og lytte til oss.