- En øvet dommerfullmektig har ikke sjelden like stor arbeidskapasitet som en tingrettsdommer

Da det skulle ansettes en ny dommer ved Midtre Hålogaland tingrett fikk de ikke inn mange nok kvalifiserte søkere til å innstille noen, og valgte heller å ansette en dommerfullmektig. Sorenskriver Kåre Skognes frykter mulige kutt i dommerfullmektigordningen vil skape problemer distriktene.

Sorenskriver Kåre Skognes og dommerfullmektig Bendik Bang Pedersen. Foto: Privat

Ved Midtre Hålogaland tingrett, som har rettssted på Sortland, i Harstad og i Narvik, er det i dag totalt ti dommerårsverk hvorav fire er dommerfullmektiger.

Med bakgrunn i styrevedtak i DA (Domstoladministrasjonen) ble det lyst ut en fast dommerstilling som skulle tre i stedet for den ene dommerfullmektigstillingen. 

- Det viste seg imidlertid at selv etter to utlysninger kom det ikke inn nok tilstrekkelig kvalifiserte søkere til at Innstillingsrådet valgte å foreta innstilling. Vi vil derfor fortsatt ha fire dommerfullmektiger ved vårt embete, forteller sorenskriver Kåre Skognes.

Han forteller at de får jevnt over godt kvalifiserte søkere til dommerfullmektigstillinger.

- Ved siste utlysning til to stillinger ved rettssted Sortland kom det inn 21 søkere hvorav 11 var godt kvalifisert med gode karakterer og adekvat praksis som advokatfullmektig, politiadvokat eller lignende.

- Også da jeg arbeidet som sorenskriver i tidligere Øst – Finnmark tingrett i Vadsø fikk vi jevnt over godt med kvalifiserte søkere til dommerfullmektigstillinger, forteller Skognes.

Han trekker frem at arbeidet som dommerfullmektig er en svært ettertraktet stilling.

- Den er interessant og gir svært varierte arbeidsoppgaver under høye krav til effektivitet og kvalitet. Ingen blir imidlertid dommerfullmektig på grunn av lønna – som er for dårlig opp mot de krav og den integritet som ligger til stillingene.

I tillegg er de fleste som søker unge, i starten av karrieren og ofte uten familieforpliktelser.

-  De ser det som eksotisk å komme til vakre Nord-Norge – og mange er ute etter å nyte av alle de fantastiske mulighetene naturen byr på her opp. En slik praksis gjør seg også godt på en CV, og har ofte stor betydning for videre yrkesmuligheter og yrkesvalg.

Frykter enda færre søkere

Kåre Skognes synes det er «vanskelig å forstå hva myndighetene tenker» når det foreslår å sterkt begrense dommerfullmektigordningen.

- Dommerfullmektigene har ofte stor arbeidskapasitet og en øvet dommerfullmektig, som har vært ansatt noen måneder, har ikke sjelden like stor arbeidskapasitet som en tingrettsdommer. Alle undersøkelser viser også at de leverer god kvalitet uten noe signifikante svakheter i forhold til tingrettsdommere, sier han, og fortsetter:

- Hvis ikke en eventuell nedgang av antall dommerfullmektiger blir erstattet med tingrettsdommere, hvilket i tilfelle vil bli vesentlig dyrere for staten, vil arbeidsbelastningen øke ytterligere på de dommere som er igjen og saksbehandlingstiden vil ubønnhørlig øke på.

Sorenskriveren frykter at ettersom det allerede er utfordrende å få tilstrekkelig kvalifiserte søkere til tingrettsdommerstillinger i distriktene, vil en nedgang i antall dommerfullmektiger kunne føre til enda større rekrutteringsutfordringer.

- Enten slik at en rett og slett ikke får aktuelle søkere, eller at kvalitetskravene for hva som skal til for å bli utnevnt til dommer må senkes. Begge deler vil være ytterst skadelig for den kvalitet som kan forventes og forlanges til den tid det tar for å få en sak avgjort i domstolen og til avgjørelsenes innhold.   

Innspill fra tillitsvalgte

Sorenskriver Skognes viser til regjeringens forslag til kutt på 18 millioner i bevilgningen til dommerfullmektiger.

- Hvis det spesifikke kuttet i dommerfullmektigstillinger vedtas og følges opp ligger det an til at rundt 50 av 130 dommerfullmektigstillinger har forsvunnet fra domstolene etter at regjeringen tok over, sier Henrik Rode Evensen, leder for dommerfullmektigforeningen.

Henrik Rode Evensen i Dommerfullmektigforeningen. Foto: Oslo tingrett

Under en høring om statsbudsjettet for 2023 i Justiskomiteen i oktober uttalte Evensen at «man kan spare på strømmen og bensinen, men man kan ikke spare på rettssikkerheten» og viste sammen med Dommerforeningens Kirsten Bleskestad og Juristforbundets president til at domstolene over mange år har vært i en utfordrende budsjettsituasjon.

Evensen forteller at de har fått mange innspill fra lokale tillitsvalgte rundt om i landet, som i likhet med Skognes er redd produktiviteten går ned hvis det blir færre dommerfullmektiger, og som peker på at det er utfordrende å rekruttere dommere til distriktene.

En av disse tillitsvalgte er Bendik Bang Pedersen, som de siste to årene har vært dommerfullmektig på Sortland.

Pedersen peker, i likhet med sorenskriver Skognes, at søkermassen til fullmektigstillingene er en helt annen enn til dommerstillingene. Tiden som dommerfullmektig har motivert Pedersen med tanke på fremtidig jobb som dommer.  

- Men det har vært mer enn nok å gjøre. Vi har hatt flere konstituerte dommere de siste par årene, og samtlige har gitt uttrykk for høyt arbeidspress i forhold til stillingene de kom fra, sier han.

Bendik Bang Pedersen

Pedersen tror kutt i dommerfullmektigordningen vil skape utfordringer spesielt for domstolene i distriktene.

- Kutter man i dommerfullmektigstillinger uten å erstatte stillingene med embetsdommere, vil saksbehandlingstiden åpenbart gå opp. Dommerfullmektigene har like hyppig saksavvikling som embetsdommerne, og får ikke avsatt noe mer tid til å skrive avgjørelsene. Det er også viktig å huske på at det koster like mye med to dommerfullmektiger som én embetsdommer, så stillingene gir mye saksavvikling for pengene, sier han.

- Både ansatte i tingretten og faste aktører i retten gir også uttrykk for at det er positivt med utskiftningen ordningen bidrar til, særlig i små tingretter.

Arbeidsgruppe om ordningen

Evensen i dommerfullmektigforeningen er redd rekrutteringen av dommere til distriktene vil bli enda vanskeligere på sikt.

- Rekrutteringssituasjonen er allerede vanskelig, og DA er i gang med en rekke tiltak for å få nok søkere til dommerstillinger. Vi vet at rundt 80 prosent av de som blir dommere har vært dommerfullmektige, så fullmektigene er viktige, sier han.

Han forteller at mange som er dommerfullmektige har et opphold hvor de gjør noe annet før de bli dommere, og tror at i tillegg til en nedgang i produktiviteten, vil det bli enda vanskeligere med rekruttering på sikt.

- Man kan sitte i Oslo og si at det er mange søkere på dommerstillingene, men situasjonen er en helt annen andre steder i landet.

- Vi i dommerfullmektigforeningen ønskes at kuttene håndteres på best mulig måte, og oppfordrer til å ikke først og fremt kutte i dommerfullmektigstillinger, sier han.

Foreningen har den siste tiden sammen med DA sittet i en arbeidsgruppe som skal vurdere fullmektigordningen i domstolene. De skal levere sin rapport i midten av januar.

- Jeg kan vel si at resultatet ikke stemmer helt overens med hva regjeringen foreslår. Budskapet er at vi frykter for rekrutteringen og at saksmengden vil bli så stor at vi ikke vet hvordan den kan tas unna. Vi håpet derfor at regjeringen og departementet kunne ha litt is i magen og i det minste kan vente på resultatene fra vårt arbeid. Nå setter vi vår lit til DA, sier Evensen.