Kutt i rettshjelpstiltak – fastholder at det totale tilbudet ikke blir redusert

I statsbudsjettet for 2027 foreslår Regjeringen et kutt i de spesielle rettshjelptiltakene på 35 millioner kroner – det vil si hjelp som ytes av tiltak som Jussbuss, JURK, Rettssenteret, Gatejuristen også videre. Dette er tiltak som yter gratis lavterskel rettshjelp og rettspolitisk arbeid rettet mot særlig utsatte grupper.

Justis- og beredskapsdepartementet gir tilskudd til tiltakene og ordningen blir forvaltet av SRF, som fordeler penger etter søknad fra de ulike mottakerne.

Departementet begrunner kuttet med at det er rom for å redusere bevilgningen uten at det samlede tilbudet blir redusert, blant annet som følge av endringene i rettshjelpsloven som trådte i kraft i fjor.

Spør om tallgrunnlaget

Stortingsrepresentant Mirell Høyer-Berntsen (SV) reagerer sterkt på kuttforslaget og da forslag til statsbudsjett ble presentert sa hun til Juristen at det vil ramme rettssikkerheten i hele landet.

I et skriftlig spørsmål på Stortinget til justis- og beredskapsministeren ønsker hun svar på «hvilket faktagrunnlag statsråden har for å hevde at kuttet på 35 mill. kroner i tilskuddet til rettshjelpstiltak gjennomføres uten at det samlede rettshjelpstilbudet reduseres».

Hun spør også om statsråden kan legge fram beregningene og tallene som underbygger dette.

«Når regjeringen legger til grunn at en reduksjon på 35 mill. kroner kan gjennomføres uten at det totale rettshjelpstilbudet blir redusert, bør Stortinget ha tilgang til de beregningene, analysene og det tallgrunnlaget som underbygger denne vurderingen. Dette gjelder særlig i lys av at de aktuelle tiltakene representerer en egen del av rettshjelpstilbudet, med andre målgrupper og arbeidsformer enn den ordinære, behovsprøvde rettshjelpsordningen», skriver hun.

- Langt flere er kvalifisert

I sitt svar viser justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen til endringene i rettshjelpsloven og skriver at langt flere nå er kvalifisert til å få offentlig støtte til rettshjelp. Det er anslått at dekningsgraden for husholdninger samlet sett vil øke fra omtrent 16 prosent til 33 prosent med den nye modellen, skriver hun.

Om egenandel skriver hun at «modellen innebærer også nye kriterier for den økonomiske behovsprøvingen og en helt ny måte å beregne egenandeler på. For å sikre at rettshjelpsordningen ikke svekkes over tid er den øvre økonomiske grensen for rettshjelp knyttet til folketrygdens grunnbeløp».

Hun viser også til at det er vedtatt endringer i rettshjelpsloven som vil gi rett til rettshjelp i flere sakstyper.

«Med bakgrunn i at langt flere nå er kvalifisert til å få offentlig støtte til rettshjelp, mener jeg at det er rom for å redusere bevilgningen til tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak uten at det totale rettshjelpstilbudet blir redusert», skriver hun i svaret.

- Ingen nedgang i henvendelser

Cathrine Moksness, leder av Rettssenteret, har uttalt til Juristen at et kutt vil få store konsekvenser.

- Et kutt vil ramme de som ikke har noen andre steder å gå til for å få hjelp. De er ofte også avhengig av at det er en oppsøkende tjeneste. Vi må ta innover oss at terskelen i mange tilfeller er for høy for å be om hjelp. Det er heller ikke nok hender som kan hjelpe i det offentlige, og det private blir for mange helt uoppnåelig. Det gjør at enkeltpersoner faller utenfor, ofte helt unødvendig og i altfor lang tid, sier hun.

Susan Arulanantham, daglig leder i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), har i Juristen stilt spørsmål ved begrunnelsen om at flere nå omfattes av den behovsprøvde rettshjelpsordningen.

- Våre foreløpige tall for 2026 viser ingen nedgang i henvendelser etter at den nye behovsprøvingen ble innført, sa hun og viste til at rettshjelpstiltakene fyller en annen rolle enn den ordinære rettshjelpsordningen og når mange som ellers har høy terskel for å oppsøke advokat.