Tillitsvalgte klare for lønns- og tariffkamp i staten neste år

Rannveig Sørskaar og Arild Hjelmervik, henholdsvis leder og andre nestleder i Juristforbundet – Stat, har Akademikerstreiken fra 2024 friskt i minne da de blir spurt om hva som blir viktig for de tillitsvalgte juristene i staten neste år. Neste år er det et hovedoppgjør i staten og igjen blir Akademikernes, og dermed Juristforbundets, tariffavtale et tema.

I 2024 gikk Akademikerne til streik etter at staten i lønnsoppgjøret satte et ultimatum om at det kun skal være én tariffavtale i staten, og dermed forsøkte å frata Akademikerne deres tariffavtale gjennom nærmere ti år. Streiken ble etter hvert stoppet med tvungen lønnsnemnd. Etter behandling i Rikslønnsnemnda ble det en videreføring av Akademikernes og Unios tariffavtaler, der lokale kollektive forhandlinger om fordelingen av lønnsmidlene er det grunnleggende.

Det står i motsetning til LO, som ønsker mer sentral lønnsdannelse og sentrale tillegg. Under LOs kartellkonferanse i november var LO-forbundene i staten og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung (Ap) samstemte i et ønske om like tariffavtaler i staten igjen. 

– Det er uheldig at vi har ulike hovedtariffavtaler i staten og vi ønsker likelydende avtaler, sa Tung ifølge NTL Magasinet.

– For å få til dette, kan ikke hver part stå fastlåst på sine primærstandpunkt. Alle må gi og ta om målet er en felles avtale. Vi vet at ikke-likelydende avtaler fører til større spredning i lønnsdannelsen i offentlig sektor, med de konsekvensene det har, sa Tung. 

Det er med andre duket for et spennende hovedoppgjør i staten neste år – der mye nå minner om situasjonen som endte med at Akademikerne og Unio streiket i 2024.

- Det kan bli et veldig spennende oppgjør. Vil presset mot vår tariffavtale bli veldig sterkt nå også? Vil staten presse på for at vi skal inn på en annen avtale? Jeg føler meg veldig sikker på at Akademikerne, og Juristforbundet, vil stå kampen ut. Våre tillitsvalgte er veldig tydelige på at de er klare for kamp dersom det blir snakk om å dele ut midlene sentralt igjen. Streikeviljen er der, sier Rannveig Sørskaar. 

- Skuffende av statsråden

- Det er jo også spennende at en del har skjedd siden sist - vi har fått ny regjering og vi skal få ny personaldirektør i staten. 

Rannveig Sørskaar og Arild Hjelmervik forteller at de har merket seg det som ble sagt under LOs kartellkonferanse.

- De var veldig harde der. Både statsråd Karianne Tung og LO-forbundene viste veldig tydelig hvilke prioriteringer de har, sier Hjelmervik.

- Vi visste jo ikke hvordan statsråden ville stille seg til oppgjøret nå, som blir det første hovedoppgjør etter streiken i 2024. Derfor er det skuffende, selv om det ikke er veldig overraskende, at man ser ut til å stå like sterkt på det samme som for to år siden; dette med at det skal være helt avgjørende at man får en felles avtale i staten og at det er det beste for statlig lønnsdannelse. 

- Men premisset for hele vår politikk er at det skal ut lokalt. Det er der vi vet man kan forvalte dette på en best mulig måte. Derfor blir hovedoppgjøret det store og det mye vil handle om for Juristforbundet – Stat i 2026, sier Sørskaar. 

Akademikerne mener lønnsforhandlingene må brukes som et verktøy til å holde på ansatte med høyere utdanning – og at sentrale forhandlinger aldri har lønt seg for deres medlemmer, men ført til at høyt utdannede fikk en dårlig lønnsutvikling over tid.

Stillingskode for jurister

Rannveig Sørskaar og Arild Hjelmervik peker også på en annen kampsak som har vært viktig for juristene i staten ved flere oppgjør - egne stillingskoder for juridisk ansatte i staten.

- Vi kommer til å fortsette den kampen. Veldig mange andre yrkesgrupper i staten har det, men ikke vi jurister. Vi mener at man skal kunne kalle seg juridisk rådgiver og juridisk seniorrådgiver. Det er jo ikke minst viktig for de som har kontakt med oss jurister i staten. Vi mener at det er viktig å synliggjøre at det er en jurist som har fattet et vedtak, for eksempel. Arbeidsgivere som har ansatt jurister burde også ha interesse av å vise det.

- Det vil gi et mer helhetlig system med stillingskoder og det vil gjenspeile den kompetansen som ligger bak et vedtak. Så vi kommer til å jobbe for å få det inn som et krav i oppgjøret, sier Sørskaar.

Juristforbundets tariffkonferanse arrangeres i mars neste år.

- Da diskuterer vi hva som skal være vårt krav fra Juristforbundet inn til Akademikerne. Der får alle våre foreninger i forbundet muligheten til å komme med innspill til hvordan kravet fra Jurisforbundet - Stat skal se ut. 

Selve hovedoppgjøret starter i april 2026.

- Men jobben er i gang allerede for vår del - vi jobber med dette hele året rundt. Det gjelder alle de tillitsvalgte og den viktige jobben de gjør. Våre tillitsvalgte blir jo drillet i at forhandlinger lokalt i virksomhetene pågår hele året, sier de.