Delte ut Rettssikkerhetsprisen: - Vi må ikke sove

Rettssikkerhetskonferansen ble onsdag arrangert for attende gang, og Rettssikkerhetsprisen delt ut for tjuende gang.

- Ser vi oss omkring i verden, ja også i vårt eget land, er det enkelt å fastslå at både denne konferansen og denne prisen er viktigere enn på flere tiår, sa Juristforbundets president Sverre Bromander da han åpnet årets konferanse på Nasjonalmuseet i Oslo onsdag.

Han viste til uroen i Europa, krigen i Ukraina, uforutsigbarheten i USA og økende autoritære tendenser internasjonalt.

- Vi settes nå på prøve i vår tid, når menneskeverd og rettssikkerhet utfordres med styrke rundt oss i Europa. Men ikke bare i Europa. Se hva som skjer på Gaza og de enorme lidelsene sivilbefolkningen der utsettes for. Vi må ikke sove, sa Bromander, med henvisning til Arnulf Øverlands dikt fra 1936.

Rettssikkerhetsprisen

Under konferansen ble Rettssikkerhetsprisen utdelt. Årets pris gikk til professor Benedikte Moltumyr Høgberg ved Universitetet i Oslo.

Hun får prisen for sitt faglige engasjement i debatten om regjeringens forslag til nye hjemler for bruk av sivil arbeidskraft i krisesituasjoner. Etter å ha advart i høringsrunden uten gjennomslag, løftet hun saken inn i offentligheten via sosiale medier i påsken 2025. Innlegget førte til bred mediedekning, debatt på NRK, og til slutt en utsettelse av lovbehandlingen i Stortinget.

- Med sine store pedagogiske evner klarte hun å invitere folk flest med i en faglig debatt som angår oss alle. Årets prisvinner har på denne måten bidratt til økt årvåkenhet om at demokratiske og rettsstatlige normer er en del av totalforsvaret, sier juryen som en del av begrunnelsen.

Høgberg holdt et foredrag under konferansen med tittelen «Demokrati og rettsstat – det var en gang…», der hun tok opp hvor raskt demokratiske prinsipper kan svekkes dersom vi ikke verner dem aktivt.

Les stort intervju med vinneren HER

Juristene i totalberedskapen

I sin åpningstale understreket Bromander at rettsstaten er under press også i Norge. Han pekte på manglende ressurser i domstolene, lav salærsats for advokater og at mange innbyggere i realiteten ikke har tilgang på domstolene.

Han pekte også på at jurister må se sin rolle som en del av totalberedskapen:

- Juristers rolle i totalforsvaret er å sørge for best mulig beredskap, samtidig som vi sørger for at beredskapen bygges og utvikles innenfor rettsstatens rammer. Vår jobb er å sørge for at maktutøvelsen er lovlig, hensiktsmessig, forholdsmessig og underlagt tilstrekkelig kontroll og tilsyn, sa Bromander.

Juristforbundet har derfor foreslått en rettssikkerhetspakke på over to milliarder kroner i statsbudsjettet for 2026.

- Den dype freden er over, og da må også den dype søvnen ta slutt. Vi må ikke sove, understreket han.

Rettssikkerheten under press

Konferansen tok opp flere spørsmål som belyste hvordan rettssikkerheten utfordres både internasjonalt og nasjonalt.

Høyesterettsdommer og visepresident i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, Arnfinn Bårdsen, markerte Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens 75-årsjubileum, og understreket dens betydning for stabilitet og rettsstatsutvikling.

Deretter fulgte et mer internt blikk på rettssystemet, da Margrete Malmgård presenterte sin masteroppgave om gruppetenkning i Høyesterett. Temaet ble kommentert og diskutert av høyesterettsdommer Espen Bergh, som reflekterte over hvordan slike mekanismer kan påvirke rettens arbeids.

Geopolitiske spørsmål sto også sentralt. Tingrettsdommer Åsne Julsrud, professor Hallvard Notaker fra Forsvarets høgskole, og administrerende direktør Elise Lindeberg i Skygard drøftet hvordan ytre trusler og internasjonal uro kan påvirke den norske rettsstaten.

Professor Jørn Øyrehagen Sunde tok på sin side opp spørsmålet «Har eg rettstryggkeik» i et foredrag om en klassedelt rettsstat og utviklingen mot illiberalt demokrati.

Til slutt overleverte Advokatforeningen Sivilsamfunnets rettsstatsmelding 2025 til Stortingets presidentskap, før meldingen ble kommentert av Rett24s redaktør, Kjetil Kolsrud.