Valgte justissektoren som karrierevei – ikke angret et sekund

Vollan har vært konstituert lagdommer, ekspedisjons­sjef i Kriminalomsorgs­avdelingen i Justisdepartementet, direktør for Kriminal- omsorgsdirektoratet, før hun ble førstelagmann i, og dermed leder for, Borgarting ­lagmannsrett.

I dette intervjuet med Juristen forteller Vollan om valg hun har tatt, ikke bare studie og karrieremessig, men åpner også opp om ting hun gjør på fritiden, etter endt arbeidsuke, når hun har lagt paragrafer og domstollederjobben bak seg. Hun har fritidsaktiviteter som nok er høyst uvanlig blant andre godt voksne jurister, og ikke minst – blant toppledere i norske domstoler. Når hun forteller Juristen om en av aktivitetene hun gjør utenfor domstolen går det, bokstavelig talt, kaldt nedover ryggen på journalisten.

At hun også er født og oppvokst i samme bygd på Sørlandet som, og dermed også sambygding med, en annen av Oslos jusstørrelser? Og med hvem? Også det forteller hun mer om lenger ut i dette intervjuet.

– Sunt å reflektere over yrkesvalg

Vi blir invitert inn i hjertet av Borgarting lagmannsrett og ønsket velkommen av en myk sørlandsdialekt og et blidt, engasjert ansikt. Marianne Vollan begynte å studere juss i Oslo i 1985. Vi fyrer av noen spørsmål rundt den helt spede begynnelsen på hennes studie- og yrkesvalg.

– Hvis du tenker tilbake. Kan du huske hva som gjorde at du valgte å studere juss?

– Jeg hadde mange interesser og syntes det var vanskelig å velge studievei. Men jeg likte rettslære på videregående, jeg var opptatt av politikk og samfunn og glad i å skrive. Jeg så for meg at jeg som jurist kunne ha mange muligheter. Så tenker jeg det er sunt å av og til fundere på hvilke andre karrierevalg man kunne tatt, og kanskje særlig når jeg hver gang konkluderer med at jeg er veldig glad for at jeg valgte å bli jurist.

Etter fullført juridikum begynte Vollan å jobbe som førstekonsulent i Lovavdelingen i Justisdepartementet.

– Jeg hadde hørt mye positivt om den og kjente allerede noen som ­jobbet der. Syntes det lød for­lokkende, både at det var et høyt ­faglig nivå, og det å jobbe i et departement falt sammen med min ­samfunnsinteresse og et ønske om å jobbe opp mot en politisk ledelse. Jeg likte meg godt, og ble der i mange år i ulike roller. Det var et godt sted å jobbe.

– Er det noe fra studietiden du tenker at du har hatt særlig bruk for i din jobb som jurist i justissektoren?

– Det er fristende å starte med den juridiske metode og rettskildelæren – som er grunnleggende for enhver jurist. Hva som er gjeldende rett, vil jo variere med tiden og samfunnsutviklingen. Men hvordan man kommer dit, er det viktig å ha god innføring i på studiet. Når det spesielt gjelder min yrkesvei, har jeg hatt nytte og glede av de fleste fagene. I domstolen møter vi et stort spenn av livs- og rettsområder. I Lovavdelingen jobbet jeg mer spesialisert med strafferett og prosessfag. Forvaltningsloven og offentleglova er også en helt sentral lovgivning for departementsansatte og viktig å lære.

Modningsfag            

– Er det noe du tenker at du gjerne skulle lært mer om under jusstudiet?

– Juss er et modningsfag, og det synes jeg opplegget på studiet reflekterte. Slik sett har jeg nok ikke tenkt at det var noe som manglet «den gang da». Og selv om mye ligger fast, vil samfunnsutviklingen og nye læringsmetoder påvirke også jusstudiet. Menneskerettigheter og EØS-rett er områder som har fått økt betydning, og det er helt naturlig at dagens studenter får en bredere opplæring i internasjonale rettskilder enn vi gjorde på åttitallet. Det samme gjelder den digitale utviklingen, herunder KI.

– Heldigvis er det mange muligheter for å oppdatere seg faglig. Som medlem av Arbeidslivspanelet for masterstudiet i rettsvitenskap ved UiO er jeg så heldig at jeg får innsikt i hvordan studiet legges opp ved dette universitetet. Det tas gode grep med tanke på å forberede studentene enda bedre på yrkeslivet, for eksempel med mer varierte vurderingsformer og en egen prosedyresatsing.

– Du jobbet en periode som dommer i lagmannsretten, før du ble leder av strafferettsavdelingen i Lovavdel­ingen, så du da for deg et fortsatt yrkes­liv i departementet?

– Etter mange år i Lovavdelingen tok jeg permisjon for å jobbe som konstituert dommer i Borgarting. En nyttig erfaring, og jeg trivdes svært godt i lagmannsretten – både med oppgavene og med kollegene. Jeg tenkte med meg selv at jeg gjerne ville tilbake til Borgarting på et senere tidspunkt, skulle muligheten komme, sier Vollan. Etter konstitusjonen vendte hun tilbake til Lovavdelingen og ble avdelingsdirektør og leder for Enheten for strafferett og prosess.

– Å være leder var en ny og spennende utfordring, og det ga mersmak. Jeg søkte derfor stillingen som ekspedisjonssjef for Kriminal­omsorgs­avdelingen etter om lag to år som avdelingsdirektør, sier Vollan. Hun var der med på å forberede opprettelsen og etableringen av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), og begynte som direktør for KDI, da direktoratet ble opprettet i 2013.

– Lå det en bevisst tanke, eller motivasjon bak det å først jobbe i en dømmende stilling og deretter bli sjef for kriminalomsorgen, som jo tar imot og håndterer de dømte?

– Samhandling i straffesakskjeden har alltid opptatt meg, og etter å ha arbeidet med strafferett og prosess i mange år, falt det naturlig å søke meg til kriminalomsorgen. Jeg startet som ekspedisjonssjef for Kriminalomsorgsavdelingen i 2009. På den tiden lå også direktoratsfunksjonen til avdelingen, slik at jeg var både etatsleder og ekspedisjonssjef. De fleste av oss i avdelingen arbeidet med begge typer saker, og vi hadde to ulike typer brevark for de to funksjonene. Det var viktig og riktig at det ble et skille i 2013: Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) ble etablert for å ivareta etatslederrollen, og departementsavdelingen kunne spisse sin funksjon som faglig sekretariat for politisk ledelse, herunder være etatsstyrer for KDI.

Er med som dommer

Over 100 mennesker er ansatt i Borgarting lagmannsrett, hvorav rundt 60 dommere og 15 juridiske utredere.

– I hvor stor grad får du brukt juristen i deg, som leder av en så stor domstol som Borgarting lagmannsrett? Leder du, eller deltar, i rettssaker, eller går mye av tiden med til drift og administrative oppgaver?

– Det er verdifullt for meg å gå i retten, og jeg prøver å steppe inn når det trengs. «Etterspørselen» etter mine tjenester som dommer vil variere, og denne våren har jeg vært ganske mye i retten. Domstollederrollen lar seg ikke kombinere med at jeg går i lange saker. Som hovedregel overlates også domsskriving og administrering til en av de andre dommerne.

I et intervju med Juristen i 2018, etter at Vollan tiltrådte som førstelagmann, fortalte hun at Borgarting hadde intensjoner om å utvide staben av juridiske utredere fra daværende to, med en plan om å få totalt 15 utredere.

– Det har vært en spennende prosess å få etablert denne enheten, og veldig mange har søkt på disse stillingene når vi har lyst dem ut. Alle 15 er nå på plass. Vi snakker om en svært positiv ressurs. Det er tale om unge og dyktige jurister med helt oppdaterte kunnskaper fra universitetet. De har blant annet fått en annen innføring i menneskerettigheter og EØS-rett enn det man fikk under studietiden tidligere, sier Vollan, som har reflektert over den muligheten økt bruk av utredere i domstolene gir av karrieremuligheter for dagens nyutdannede jurister.

– Hadde det vært slike stillinger da jeg var fersk jurist, ville jeg nok virkelig vurdert å søke, sier Vollan som forteller at Borgarting i sommer også skal ha en studentutreder hos seg i fire uker.

Bruken av utrederne har også frigjort ressurser i domstolen.

– Tilretteleggerfunksjonen som utrederne representerer har gjort at vi har kunne gå ned fra tidligere å bruke 13 lagdommere i ankeutvalget, til 9. Det innebærer at vi har frigjort fire dommere som nå går i dømmende virksomhet i stedet.  Ikke minst bidrar utrederne med kvalitet gjennom sin tilretteleggerrolle. Avhengig av de spørsmål sakene reiser, utredes både prosessuelle og materielle spørsmål med det mål om at dommerne skal få gjort jobben sin på best mulig måte. Det er klart det er en fordel for dommerne at sakene er forberedt godt, sier Vollan.

Vil ha tre fagdommere i straffesaker

Etter at juryordningen falt 1. januar 2018 ble dommersammensetningen i lagmannsrettene to juridiske dommere og fem lekdommere. Marianne Vollan, og Borgarting lagmannsrett har vært i front når det gjelder å få økt antall juridiske dommere i disse sakene. Erfaringer viser at domstolen blir sårbar i straffesakene blant annet hvis en av de juridiske dommerne blir syk, og hovedforhandlingen må pågå med bare en fagdommer.

Allerede i 2019 skrev Vollan og Borgarting til Justisdepartementet og advarte mot en for lav representasjon av fagdommere i behandlingen av straffesaker. Hun ønsker ikke selv å ta æren for å ha tatt initiativet til det presset som nå utvilsomt ligger på politikerne for å få til endring.

– Vi har et sterkt fagmiljø her i Borgarting og mange engasjerte dommere, og det er stor enighet fra dommerkorpset om at dommersammensetningen, må bestå av tre fagdommere i, tillegg til lekdommere. Dette er noe Justisdepartementet nå har en prosess for å vurdere, sier Vollan. Engasjementet for å få endret dommersammensetningen er et tydelig eksempel på at den faglige tyngden i domstolene, og deres erfaringsbaserte argumenter, også er med på å påvirke politiske beslutninger.

Rekrutteringsbase

Borgarting lagmannsrett har også vist seg å være en rekrutteringsbase for andre organisasjoner, domstoler og institusjoner. I 2023 begynte en av dommerne, Thom Arne Hellerslia, som dommer i Høyeste­rett, og en annen dommer, Michael Reiertsen, i EFTA-domstolen i Luxembourg.

– Det er stas å «lekke» til slike posisjoner, skriver Marianne Vollan i Borgartings årsmelding for 2023. Et annet eksempel på at domstolen avgir kompetansepersonell til andre er Håvard Holm, som tidligere fikk permisjon fra sin jobb som lagdommer i Borgarting for å være president i Norges Juristforbund.

– Vi opplever også svært god søkning til domstolen enten det gjelder korttidskonstitusjoner som dommer, saksbehandlerstillinger eller stilling som utreder. Det er inspirerende for oss som arbeider ved domstolen, at vi er en så attraktiv arbeidsplass. Vi klarer å rekruttere dyktige nye kolleger innen alle medarbeidergrupper. Og vi trenger de beste i alle funksjoner for at vi skal ivareta samfunnsoppdraget vårt med høy kvalitet, skriver en fornøyd Vollan i årsmeldingen.

Førstelagmann i hengekøye

Men livet består av mer enn jobb, og Marianne Vollan er raus nok til å åpne opp for hva hun bruker tid på utenfor jobben også. En av Vollans fritidsaktiviteter kan by på overraskelser for noen og enhver i skog og mark rundt Oslo.

Du kan nemlig, dersom du beveger deg mye ute i naturen rundt hovedstaden – plutselig en helg bli oppmerksom på en kokong-liknende 2-3 meter lang innretning hengende mellom to trær. Og dersom du får sett godt etter skal du altså – etter dette – ikke bli overrasket om du oppdager at «kokongen» er en hengekøye, og at den som kanskje titter ned fra den – er førstelagmann i Borgarting lagmannsrett!

– Det viser seg jo at Oslo har så mye å by på, med marka så nær. Så det å ta en natt i hengekøye ute i marka er veldig fint, sier førstelagmannen som røper at hun også har prøvd seg med dette på vintertid.

– Som for alt annet er det viktig å være godt forberedt, og å sørge for å være godt utstyrt. I dette tilfellet er det nødvendig med en god hengekøye, et isolerende liggeunderlag og en god og varm sovepose. Verre er det ikke.

Hopp i sjøen!

Så var det hva som går kaldt nedover ryggen da. Vollan forteller nemlig at hun er glad i å bade i sjøen. Men det er når hun legger til: «hele året», at vi sier, stopp en halv!

– Betyr det altså at du hopper i sjøen midtvinters?

– Sist vinter var andre sesongen som jeg og en venninne praktiserte isbading i sjøen.

– Altså; du forteller meg vel ikke nå at du hugger hull i isen og hopper nedi?

– Neida. Vi bader ved Tjuv­holmen, og der pleier det ikke å fryse til. Det kaldeste vannet vi har målt, var 0,5 grader pluss. Og vet du hva? Det kaldeste du kan gjøre i en sånn situasjon er å bli stående. Du må hoppe uti ganske så raskt, så slipper du å stå og fryse!

Kjent sambygding

At det i tillegg er en sørlending som isbader i Oslo gjør det hele ikke til noen mindre bragd. Marianne Vollan er fra Birkeland i Agder.

– Der kommer også Yngve Svendsen fra, så vi er sambygdinger Yngve og jeg, og i tillegg i slekt. Yngve er min mors tremenning. Så en aldri så liten funfact der kan du si, smiler Vollan. Yngve Svendsen og Marianne Vollan ble for øvrig ledere for hver sin domstol i Oslo samme år, i 2018. Svendsen ble sorenskriver og leder for Oslo tingrett, mens Vollan ble førstelagmann og leder for Borgarting.

På dette tidspunktet er Juristen ferdig med intervjuet, og skal avslutte med å ta noen bilder av Vollan. Førstelagmannen foreslår at vi kan gå opp på taket til Borgarting lagmannsretts bygning. Før vi tar heisen opp – og etter å ha hørt om både hengekøyer i marka og isbading ved Tjuvholmen, og siden mye av intervjuet handler om karrierevalg, klarer ikke journalisten å holde seg:

– Du har vel ikke en fallskjerm liggende, og planlegger å overraske fotografen med et hopp ut fra taket? For, med dine fritidsinteresser, og hvis du ikke hadde valgt jussen – hvem vet? Da hadde du kanskje blitt en slags Birkelands svar på Lars Monsen?

– Latter. – Nei, nei. Nå føler jeg at dette er blitt hypet opp litt for mye altså. Dersom jeg skulle valgt noe annet som yrke så hadde det nok hatt noe med skriving å gjøre. Som for eksempel journalist. Det virker som et spennende yrke.