Første juristjobb: – Hyggelig miljø og spennende oppgaver, men tenkte litt: Hjelp!

Hanne Harlem har hatt en variert yrkeskarriere i spennet mellom politisk engasjement og en juristkarriere i både offentlig og privat sektor. Hun ble sivilombud i 2020.

– Hva er det mest spennende med den jobben du har i dag?

– Det er nok summen av hele jobben og den primære oppgaven som ligger i den. Følelsen av at det er meningsfylt det man gjør. På dette stedet i livet og yrkeskarrieren synes jeg jo også at det å jobbe med ren juss er spennende. Så den kombinasjonen er viktig, sier Harlem.

Jusutdanningen tok hun ved Universitetet i Oslo, der hun ble uteksaminert i 1990.

– Hvorfor valgte du å studere juss?

– Det var litt tilfeldig at det ble akkurat juss. Jeg tenkte også på om jeg skulle studere sosialøkonomi, som det het den gang. At det ble juss handler jo litt om hvem man kjente og andre slike ting som spiller inn, sier hun og forteller at det ikke var noen klar plan om en juristkarriere fra start.

Da hun gikk ut av universitet som ferdigutdannet hadde hun allerede vært medlem av Oslo bystyre for Arbeiderpartiet på 1980-tallet. Utover på 1990-tallet var hun også politisk rådgiver i Barne- og familiedepartementet og byråd for barn og utdanning i Oslo.

Den første juristjobben var hos Regjeringsadvokaten, der hun startet i 1995.

Kastet ut i det

– Kan du huske starten på juristarbeidslivet?

– Jeg begynte hos Regjerings­advokaten og det var veldig morsomt. Det var et hyggelig miljø og det var mange spennende oppgaver. Men samtidig var det også litt sånn at man tenkte: Hjelp!

– Jeg husker veldig godt min første rettssak. Jeg var på en måte godt forberedt, men ikke forberedt likevel på et vis. Du var ikke helt forberedt på hvordan dette egentlig foregikk, hva man kunne få panikk av og den type ting.

– Så du ble kastet raskt ut i det på godt og vondt?

– Ja, og det var først og fremst på godt, tenker jeg i ettertid. Jeg har inntrykk av at det generelt er litt mindre vanlig i arbeidslivet nå, men arbeidsgivere må jo selvfølgelig se an hva de tror går. Jeg tror nok at Regjeringsadvokaten tenkte og trodde at de ansatte ville takle og møte utfordringene på strak arm. Og det gjorde jo folk stort sett også.

– Nå er det jo mye snakk om at det er viktig med grundig «onboarding» av nyansatte også videre?

– Ja, men man gjorde jo det den gangen også. Jeg tror uansett den mer generelle kulturen på arbeidsplassen har stor betydning. Om det er tid, rom og stemning for at man kan spørre om ting man lurer på. Også om det man tror er dumme spørsmål. Det kan være alt fra små ting som: Skal det være innrykk i avsnittene, til større ting.

Harlem ble sjefsjurist i Kredit­tilsynet i 1998, før hun var advokat og senere assisterende direktør i Norsk Hydro fra 1998 til 2004. Hun har også vært direktør ved Universitetet i Oslo og styreleder i Helse Sør-Øst. Fra 2011 til 2019 var hun kommuneadvokat i Oslo. Hanne Harlem var også justisminister i 2000–2001, i Jens Stoltenbergs første regjering.

Et dilemma

– Du har hatt den politiske karrieren parallelt. Har det vært vanskelig å velge mellom arbeidslivet som jurist og den politiske karrieren?

– Ja, det har nok vært litt det. Det har på en måte vært et dilemma, samtidig som det ikke har vært så vanskelig fordi det bare har blitt sånn. Når jeg var ferdig med jussen tenkte jeg: «det er dette jeg skal gjøre». Men så har man lyst til å prøve også noe annet, og det var vel en periode hvor jeg tenkte at jeg ikke kan drive med juss hele livet. Engasjementet for hvordan samfunnet skulle utvikle seg ble for stort. Så ja, det har skiftet litt på.

I politikken handler det også om at muligheter åpner seg.

– Da jeg ble spurt av Jens Stoltenberg om å bli justisminister var jeg ikke i tvil om at det var noe jeg hadde lyst til, selv om det da betød å forlate en mer vanlig karriere akkurat der og da.

– Du har gjort mye forskjellig. Er du en rastløs type?

– Vel, for noen år siden ville jeg vel sagt ja til det uten videre. Og jeg er på mange måter det. Men samtidig har mye vært et resultat av at jeg har vært trukket mellom juss og politikk. Men på et tidspunkt tenkte jeg at: «nå får det være juss fremover». Jeg var kommuneadvokat i nesten ni år, og jeg ser jo for meg at jeg blir perioden ut som sivilombud.

– Har du hatt en «karriereplan» eller noe slikt?

– Nei, ikke på noen måte. Men det jeg kan huske fra slutten av studietiden, var at jeg hadde tanker om at det var flere ting jeg kunne tenke meg å få prøvd av juristarbeidsplasser. Lysten til det har vært med meg, og jeg fikk vært en del av de stedene jeg hadde tenkt var artig å se innenfra.

– Har du noen råd til unge jurister som er på vei ut i arbeidslivet?

– Jeg tror det er viktig å prøve litt forskjellig, fordi du vet ikke hva du kommer til å trives best med. Og hvor du finner den riktig balanse mellom oppgaver og trivsel. Det er ikke så lett å vite i starten.

– Også er det nyttig å se ulike deler av samfunnet innenfra som jurist, enten du nå er i et privat selskap, et departement eller i en kommune. Det er nyttig selv om du har en klar tanke om at det er advokat du skal bli om fem år eller ti år. Det å ta seg tid til å gjøre andre ting først er lurt. Jeg tror også at du blir en bedre advokat av det.

Lederjobb

– Har det vært stor forskjell mellom å jobbe i offentlig og privat sektor?

– Det er ikke noe tvil om at det er forskjell. Det handler om hvordan man tenker, og hvilke hensyn du skal legge vekt på. I offentlig virksomhet har du en mye større bredde i de hensynene som spiller en rolle når du skal løse oppgavene. Jeg tror de fleste har godt av å se offentlig virksomhet innenfra. Ikke minst i Norge, hvor staten med offentlig sektor er så dominerende, er det nyttig dersom du går over i et privat firma senere. Det er få ting du kan forholde deg til uten å ha et blikk på ulike typer offentlige regelverk.

– Hvordan har det vært å gå inn i lederjobber og ta den rollen?

– Jeg hadde gjennom det politiske engasjementet hatt ulike typer smakebiter av det å være leder. Så på et vis var det ikke så fremmed som det kunne ha vært. Men jeg har sett at jurister som bare har jobbet med juss i kanskje ti, tolv år og som får lyst på en lederjobb, kan ha en vanskelig overgang. Samtidig tror jeg ikke det er så vanskelig å gjøre hvis du er egnet og er interessert i det. Det er mange som får til lederjobben selv om de ikke har masse erfaring på forhånd. Det har noe med personlighet å gjøre og med hva som faller naturlig for deg.

Men det kan være vanskelig å få lederjobb uten ledererfaring.

– Mange har lyst til å fortsette med å jobbe med ren jus og bygge seg opp faglig. Men hvis man på et tidspunkt tenker at ledelse kan bli aktuelt for meg – at man på sikt har lyst til å utvide bredden til ikke bare å drive med ren juss – da tror jeg det er viktig å gripe muligheter som kommer. Det er viktig å skaffe seg noen erfaringer som gjør at du vet mer om hva det dreier seg om, men også at du har noe å vise til den dagen du kommer til intervju for den lederjobben du mener kunne passe deg.

– Så rådet er å gripe sjansene som kommer for å få bredde og erfaring?

– Jeg tror at man i de første ti årene i yrkeslivet bør tenke på å skaffe seg litt bredde i kompetanse. Det er viktig for det videre arbeidslivet og noe du får glede av. Du lærer mye om deg selv og du gir deg selv større valgmuligheter, sier Hanne Harlem.