22 år i Legeforeningen: Vil slå et slag for kontinuitet

I papiversjonen av dette intervjuet hadde det vel en feil kommet ved en linje fra en annens CV, hvor det kan se ut som Duvaland fra 2024 jobber som assisterende tariffansvarlig i Norsk Sjømannsforbund.

– Som ung student hadde jeg ikke noe veldig tydelig mål for videre karriere. Men så kom jeg over et oppslag på fakultetet hvor de trengte fem vitenskapelige assistenter til å jobbe med et barnevernsprosjekt. Det var et avgjørende øyeblikk for videre yrkesliv.

Duvaland skrev avhandling om rettssikkerheten ved behandlingen av saker i fylkesnemndene.

– Men i et nasjonalt komparativt perspektiv som gjorde at det også var en del helse i prosjektet. Siden har helseretten fulgt meg hele veien, og avhandlingen var også grunnen til at jeg fikk jobbtilbud allerede før jeg var ferdig med siste eksamen, forteller han.

Jobben var et vikariat i Lege­foreningen, som trengte flere jurister i arbeidet med å innføre fastlegeordningen som skulle på lufta 1. juni 2001. Duvaland forteller om en hektisk periode hvor han ble «kastet på dypt vann» tidlig.

– Alle juristene i Legeforeningen var opptatt med å være ute og forhandle avtaler, så jeg var den eneste som satt igjen på kontoret og måtte håndtere spørsmål fra flere tusen fastleger som skulle inngå avtaler med kommunene sine.

– Det var en skikkelig heftig start.

Viktig med utvikling

Selv om han ble kastet ut i utfordringene fra start, opplevde Duvaland det positivt å få både ansvar og tillit.

– Det er et privilegium. Jeg har også vært heldig med gode ledere som har heiet meg frem.

– Tradisjonelt sett er det gjerne sånn at det å jobbe i en slik organisasjon er noe man får senere i karrieren, mens jeg startet rett inn i en stor og innflytelsesrik organisasjon. Her har det vært muligheter for kontinuerlig utvikling, sier han.

Etter fire år følte han på at han ville teste ut noe annet, og søkte seg til en stilling i helserettsavdelingen i Helsedepartementet. Der jobbet han blant annet med lovendringer i psykisk helsevernloven.

– Jeg fikk følge det arbeidet fra start til slutt – fra høringsnotat til endelig lovvedtak i Stortinget. Det var utrolig lærerikt. Jeg mener absolutt at det gjorde meg til en bedre jurist. Det viktigste var den skolen det var i regelverksarbeid. Og selvfølgelig innsikt i de politiske prosessene. Det å være i et departement og i organisasjon har mye til felles. I begge tilfeller jobber man i et politisk sekretariat med de krav det stiller til roller og oppgaver.

Samtidig som arbeidet med psykisk helsevernloven nærmet seg slutten, pågikk det større endringer i Legeforeningen og i ledelsen der. Duvaland var ønsket i en mellomlederstilling og gikk derfor tilbake til foreningen etter to år i departementet.

– Hvordan var det å komme tilbake dit i en lederstilling?

– Jeg fikk lederansvar på et veldig tidlig tidspunkt, men det føltes egentlig ganske naturlig.

– Jeg tror at en trygg oppvekst med et stort nettverk bidrar til å gi en forankring i tilværelsen som kommer godt med når det kommer til å ta lederoppgaver og det å håndtere krevende situasjoner og mye press. For min del trekker jeg ofte frem speiding som jeg drev med gjennom hele ungdommen. Det var en skole i både praktisk oppgaveløsning og å ta lederansvar, noe jeg tror har bidratt til at det har falt naturlig for meg å ta lederoppgaver også i arbeidslivet.

Over 20 år

Med unntak av de to årene i helsedepartementet har Lars Duvaland vært hele sin juristkarriere i Legeforeningen. Det er det flere grunner til, forteller han.

– Legeforeningen er en spesiell og ambisiøs organisasjon, i den forstand at den både er en fagforening og håndterer fag i betydningen medisinsk fagutvikling. Det er to spennende dimensjoner. Og så jobber vi for både ansatte leger og selvstendig næringsdrivende leger, sier han.

– Vi har derfor en bred tilnærming til å jobbe med alle rammebetingelser for utøvelsen av legeyrket. Vi kommer tett på utviklingen av helsetjenesten i Norge. Jeg opplever at Legeforeningen lyttes til og har stor innflytelse. Det er motiverende for oss som har valgt dette som arbeidsplass.

Han trekker i denne sammenhengen frem:

– Da helselovreformen kom på begynnelsen av 2000-tallet erkjente Legeforeningens politiske ledelse at hvis vi skal kunne jobbe med å ivareta medlemmene fremover, så trenger vi spisskompetanse på det regelverket som regulerer yrkesutøvelsen, nemlig helseretten.

– Derfor har vi vært målbevisst på at vi ikke bare skal ha spisskompetanse på arbeidsrett, men også helserett.

At det har blitt bygget opp et helserettsmiljø i foreningen har vært viktig for Duvalands motivasjon som har hatt helseretten som en rød tråd gjennom karrieren etter studiene.

– Det å jobbe i skjæringspunkt mellom arbeidsrett og helserett er veldig spennende.

Variasjon i ansatte

Totalt sett har Duvaland jobbet i Legeforeningen i 22 år, og vært leder for avdelingen fos jus og arbeidsliv siden 2014. I avdelingen med 33 ansatte, og i foreningen ellers også, er det mange ansatte med lang fartstid.

– Jeg vil slå et slag for kontinuitet. Etter hvert har mange blitt opptatt av det å bytte jobb ofte, og det kan sikkert være karrièrefremmende, det. Men jeg tenker også at det er en betydelig verdi i det å ha et kollegafellesskap med kontinuitet og de lange linjene, sier han.

For sin egen del trekker han frem det å for eksempel kjenne fastlegeordningen fra start og hvordan det har fungert og utviklet seg underveis som en stor fordel.

– Det er en betydelig verdi i det. Den hukommelsen sitter ikke nødvendigvis hos alle våre samarbeidspartnere, enten det er avtalemotparter eller forvaltningen.

Han er også opptatt av å formidle at det å jobbe i samme organisasjon i mange år sjelden betyr at man til enhver tid sitter med samme oppgaver eller har samme rolle.

– Min arbeidshverdag fra jeg startet som fersk jurist til jeg nå leder en stor avdeling har selvfølgelig endret seg utrolig mye. Både selve organisasjonen og arbeidsoppgavene er i kontinuerlig utvikling. Og som leder har jeg også et særskilt ansvar for at slik utvikling faktisk skjer. I dag tar strategisk og politisk påvirkningsarbeid mye av tiden min, i tillegg til forhandlingsarbeid. Det er jo enormt variert.

Og selv om mange blir værende lenge i organisasjonen, er det også viktig å få inn nye tilskudd. Forrige gang de utlyste en fast juriststilling fikk de nærmere hundre søkere.

– Både fra de store advokatfirmaene, fra departementet og andre deler av forvaltningen. Så vi anses som et veldig attraktivt sted å jobbe for jurister. Og jeg føler meg heldig som får jobbe sammen med så flinke folk som hele tiden utfordrer meg. Vi har jo også en ordning med studentmedarbeidere som er en forfriskning i arbeidsmiljøet både faglig og sosialt. Og det har hendt at disse går videre til fast jobb etter endt utdannelse.

– Jeg tilstreber en stor bredde og variasjon blant medarbeiderne, så det er en god aldersspredning. Jeg har ansatt både folk rett fra studiet og 60-åringer.

– Med på å påvirke

Duvaland påpeker at organisasjonens størrelse naturligvis ofte avgjør hvilke utviklingsmuligheter man har og hvor lenge det vil være naturlig å bli værende i en jobb.

– Det har jo det vært viktig at det hele tiden har vært utviklingsmuligheter. Vi er en såpass stor organisasjon at og er inne i så mange ulike prosesser at det har vært mulig å kunne gå inn i både ulike rettsområder og ulike typer oppgaver, enten det er forhandlinger, utredningsarbeid, enkeltsaker eller påvirkningsarbeid. Det har vært helt avgjørende.

Han forteller at de også er opptatt av å ha ulike karriereprofiler internt, og at de lager ulike opplegg for de som er mest interessert i advokatvirksomheten og de som er mer interessert i juridisk utredning.

– I tillegg jobber vi for noe som er lett for folk å relatere seg til. Det handler om mening. det å være med å påvirke utviklingen av helsetjenesten. Det er vi opptatt av og vi ser at det treffer en nerve hos de som ønsker seg en jobb hos oss.

Duvaland trekker også frem kontakten med universitetet som viktig gjennom karrieren. Der har han bidratt med undervisning, sensoroppdrag og som veileder på masteroppgaver. Han har også sittet i lovutvalget for velferds- og trygderett i Advokatforeningen, i tillegg til andre styrer og utvalg.

– Det gir et bredere erfaringsgrunnlag. Når man er på samme arbeidsplass over lang tid, er den type input ekstra viktig.