Vold i nære relasjoner ­– Dette er en pågående katastrofe

Tirsdag denne uken inviterte Juristforbundet til samtale om ulike perspektiver på samfunnsproblemet vold i nære relasjoner. Bakteppet var blant annet endringen av straffeprosessloven, slik at påtalemyndigheten fra 8. april får hjemmel til å ilegge omvendt voldsalarm, og funnene presentert av voldtektsutvalget, som viser store utfordringer knyttet til seksuell vold. 

Andreas Unneland, stortingsrepresentant for SV, beskrev problemet som en pågående katastrofe.

– Det er ikke enkle politiske svar på disse problemstillingene, men vi ser at det jobbes for fragmentarisk - det handler om både justisfeltet, familiefeltet, utdanningsfeltet, helsefeltet - og at det mangler en strategi over tid. For eksempel mangler mange kommuner fortsatt handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, sa Unneland.

 – Sakene ligger for lenge

I panelsamtalen, som ble ledet av Juristforbundets president Sverre Bromander, deltok også Line Kolstad Rødseth (generalsekretær i landsforeningen mot seksuelle overgrep), Marianne Børseth Steensby (leder av Politijuristene), Hans Christian Dragvoll (politioverbetjent og vold i nære relasjoner-ekspert), Annette Skjerven Arnkværn (bistandsadvokat og partner i Elden), Kristin Fagerheim Hammervik (bistandsadvokat og partner i Aga Bodø), Silje Christine Hellesen (forsvarer og partner i Elden) og Håvard Clementz fra Unge Høyre.

Børseth Steensby sa at voldtekstutvalgets rapport er trist lesning og at sakene blir liggende for lenge fordi politijuristene har for mye å gjøre.

– Sakene skulle vært behandle hurtigere og avhør skulle vært gjort tidligere i sakene, men vi trenger rett og slett flere folk i påtale. Sakene er også gjerne mer komplisert enn tidligere. Bevisbildet er komplisert og vi skal levere kvalitet, sa hun.

– Tiltak virker

Hans Christian Dragvoll fremhevet at mye godt arbeid er gjort for å utvikle politiet på dette feltet, men at mye fortsatt gjenstår.

­– Blant annet må samhandling mellom alle involverte i sakene bli bedre. Men vi ser at et tiltak som omvendt voldsalarm virker og at adferd endres.

Annette Skjerven Arnkværn pekte på at gjerningspersoner må få hjelp til å slutte med sin adferd og at det blant annet kan handle om psykisk helsevesen.

­– Vi ser også at politiet ikke alltid klarer å prioritere sakene som er reelle. Det er også en del uberettigede anklager som legger beslag på ressurser, sa hun.

– Du må ha evnen til å se

Advokat Kristin Fagerheim Hammervik har jobbet med saker på dette feltet i nærmere tretti år. Hun sa at mange av problemstillingene har vært de samme i mange år.

– Vi må få en større forståelse av fenomenet vold i nære relasjoner og at det kan foregå overalt i samfunnet. Du må ha evnen til å se det og da du trenger mengdetrening, sa hun.

Panelet diskuterte også eventuell samtykkelov, der det var ulike synspunkter på hvordan den bør se ut, men debattleder Bromander varslet at Juristforbundet vil komme tilbake med et eget arrangement om temaet.

Omvendt voldsalarm

Fra 8. april innføres det endring for bruk av omvendt voldsalarm, slik at påtalemyndigheten får hjemmel til å ilegge det. Det innebærer at det er en politijurist som tar beslutningen, slik at påmontering av elektronisk fotlenke kan skje raskt. Tidligere har det kun vært domstolene som har hatt hjemmel til å ilegge omvendt voldsalarm, og som oftest har ikke dette skjedd før pådømmelse i straffesak. 

Allerede i 2013 ble det i lovverket gitt hjemmel til bruk av omvendt voldsalarm. Det har imidlertid kommet frem at fotlenken har vært tatt lite i bruk, selv i saker hvor gjerningsmann har vært ilagt besøksforbud og kontaktforbud, og brutt disse gjentatte ganger. Samtidig har de siste årene vist en økning i antall draps, - volds- og trusselsaker i nære relasjoner.

– Det som går på omvendt voldsalarm er ganske symbolsk og viser hvor lang tid ting tar. Vi har verktøy som ikke brukes og vi har handlingsplaner som legges i en skuff. Det viser at vi trenger større grunnleggende forståelse og en holdningsendring, sa Line Kolstad Rødseth i landsforeningen mot seksuelle overgrep.