Påtalejurister i Follo med bevisst satsing på bruk av omvendt voldsalarm

Denne artikkelen er fra 2016 (Juristen het den gang Juristkontakt)

Juristkontakt har i flere tidligere artikler satt søkelyset på personer som må leve på flukt i Norge fordi politi- og rettsapparat ikke har klart å stanse deres forfølgere. De forfulgte, som ofte er kvinner, må flytte fra hus og hjem for å unnslippe den som jager dem. På landsbasis er fortsatt færre enn ti gjerningsmenn idømt elektronisk kontroll, men nå fører økt bruk av omvendt voldsalarm til at flere forfølgere, eller såkalte stalkers, selv får føle på kroppen hvordan det er å være overvåket.

Til tross for et beskjedent antall dommer finnes allerede eksempler på at forfølgere vil måtte forlate sine hjem, fordi de er idømt å bære omvendt voldsalarm. Dette skjer når domfelte bor i det geografiske området retten definerer skal være trygg sone for fornærmede og som dermed er forbudt sone for domfelte. Hvis han befinner seg i sonen så går alarmen hos politiet. Dermed må forfølgeren pakke og reise hjemmefra.

Follo er blant de som går foran i bruken av elektronisk kontroll.

– Påtalemessig er dette fortsatt en form for nybrottsarbeid i møte med domstolene, men vi føler at dommerne møter våre begjæringer med interesse når vi nedlegger påstand ombruk av omvendt voldsalarm. Vi ser at det gir økt trygghet for fornærmede. I Øst politidistrikt kommer vi derfor til å fortsette å ha fokus på bruken av dette, sier Jens Elsebutangen til Juristkontakt.

Elsebutangen er leder for retts- og påtaleenheten i Follo og fungerende påtaleleder i Øst politidistrikt.

– Dette handler om flytte byrden fra fornærmede til domfelte, der den hører hjemme i disse sakene. Omvendt voldsalarm gjør at domfelte ikke kan oppsøke personen som kontaktforbudet skal beskytte uten at politiet alarmeres. Jeg kan bekrefte at dette allerede har fått til dels store konsekvenser for domfelte, sier Elsebutangen.

Lang voldshistorikk

Politiadvokat Hilde Bøch Høyer førte den første av Follo-sakene i retten. I denne saken medførte ikke dommen at domfelte måtte flytte hjemmefra, men han fikk sterke begrensninger i sin mulighet til å bevege seg. Forfølgeren er en mann i begynnelsen av 20-årene som er dømt for en rekke voldsepisoder og trusler mot sin eks-kjæreste.

Han var blant annet domfelt for å ha drapstruet kvinnen ved at han kjørte nær autovernet i en hastighet som var så høy at kvinnen ikke våget å åpne døren, og dermed ikke kunne komme seg vekk. Mannen er også dømt for å ha truet med å skade familien og vennene hennes, for å ha bitt henne og slått henne, for å ha tatt kvelertak på henne og for å ha fremsatt flere ulike trusler mot henne. Han hadde også brutt kontaktforbudet han var ilagt.

I tillegg til å nedlegge påstand om fengselsstraff begjærte Bøch Høyer bruk av elektronisk kontroll, eller såkalt omvendt voldsalarm for å kunne sikre at kontaktforbudet ble overholdt, og fikk medhold i Follo tingrett tidligere i år.

Mannen fikk ett og et halvt år ubetinget fengsel, og i tillegg ett år betinget fengsel med to års prøvetid. Han ble idømt ett år elektronisk kontroll fra tidspunktet for prøveløslatelse. Mannen godtok dommen i sin helhet.

Må reise rundt hovedstaden

En person som er idømt elektronisk kontroll får påsatt en elektronisk fotlenke med innebygget GPS og GSM-sender. Hvis personen beveger seg inn i et geografisk område han ikke skal befinne seg i, får politiet alarm og rykker ut.

Det er domfeltes ansvar å lade enheten og å sørge for den har forhold som gjør at den får sendt signaler til mottakssentralen. I dommen blir det definert et område på et kart som personen skal holde seg unna.

– Vi lager en sone rundt stedet hvor fornærmede bor. Poenget er at sonen må være så vid at politiet rekker fram til fornærmede før gjerningsmannen gjør det, sier Bøch Høyer.

Kvinnen som ble forfulgt av eks-kjæresten bor i nærheten av Oslo. Domfeltes forbudt-sone måtte derfor dekke sentrale deler av hovedstaden.

– Den elektroniske kontrollen av ham er i bruk i dag, og det hele betyr jo en del planlegging for mannen som ikke kan ta buss eller tog til Oslo fra sitt hjemsted, for eksempel, sier Bøch Høyer som forteller at han kan ta Nesoddbåten, ferje fra Moss til Horten, eller kjøre rundt Oslo for å komme seg til andre siden av hovedstaden.

Bøch Høyer mener den omvendte voldsalarmen, som er en relativt stor fotlenke, ved sin fysiske tilstedeværende, rundt foten – i seg selv bidrar til å gi domfelte en bevissthet rundt det han nå er utsatt for.

– Den minner nok om alvoret i situasjonen. Det er tross alt også en god del rundt det ansvaret domfelte har i form av å jevnlig sørge for at den er ladet og klar, sier Bøch Høyer.

I og med at det er domfeltes ansvarat alarmen er på «nett» begrenser det også personens bevegelsesfrihet utover den lokale begrensningen. Personen kan for eksempel ikke uten videre reise med fly, eller reise utenlands, uten at fotlenken mister kontakt med basen og alarmen går.

Kan måtte forlate Askim

I en annen sak i Follo fikk påtalejuristene medhold i at en mann i slutten av 20-årene fra Askim ble ilagt fem måneder elektronisk kontroll.

Politifullmektig Daniel Sollie førte saken i retten og fikk medhold av tingretten i at bruddet på besøksforbudet kvalifiserte til idømmelse av elektronisk kontroll i et stort geografisk område som også innbefatter området der domfelte bor, i Askim.

– Vold i nære relasjoner er et høytprioritert område. Rettspraksis tilsier at omvendt voldsalarm har blitt brukt i de groveste voldssakene, men denne dommen viser at det er aktuelt også i flere saker, sier Sollie.

Overfor Juristkontakt kan Sollie fortelle hvilken enorm lettelse forfulgte kvinner gir uttrykk for når forfølger blir idømt elektronisk kontroll.

– Med en forhistorie preget av vold og trusler består hverdagen av en konstant frykt for å bli utsatt for gjerningspersonen, da fornærmede ofte ikke vet hvor han er. Frykten og usikkerheten består i at han kan befinne seg utenfor huset, han kan komme om natten, gjemme seg i buskene eller slå til når som helst. De føler seg aldri trygge.

Påtalejuristene i Follo har reist påstand om elektronisk kontroll i fire enkeltstående saker. I to av sakene ble begjæringen avvist av retten. I den ene av disse har nye forhold oppstått, og politiet vil vurdere å nedlegge ny påstand om elektronisk kontroll.

– Som å leve i fengsel

Juristkontakts tidligere reportasjer om denne formen for personforfølgelse viste at den typiske stalker er en mann som begynner å forfølge sin tidligere kjæreste eller ektefelle etter at kvinnen bryter ut av forholdet. Kvinner og barn lever på skjult adresse i årevis for å slippe unna forfølgeren, mange i redsel for sitt liv, etter å ha blitt truet og trakassert i lang tid.

– Det er som å leve i fengsel, mens han som forfølger meg får gå fritt ute i samfunnet, sa en forfulgt kvinne til Juristkontakt.

Hun levde på såkalt kode 6, som innebærer at hun skal få beskyttelse av samfunnet fordi hun er reelt truet. Flere ofre og deres advokater som Juristkontakt har snakket med har ytret fortvilelse over at utøverne ikke blir stilt til ansvar, og dermed får muligheten til å fortsette å ødelegge ofrenes liv.

I mer enn ti år har temaet vært oppe til samfunnsdebatt gang på gang, uten at de forfulgte har følt noen vesentlig bedring. Fra 1. februar 2013 fikk politiet adgang til å bruke omvendt voldsalarm på dømte forfølgere, men denne muligheten lå uanvendt helt fram til daværende Sør-Trøndelag politidistrikt fikk tingrettens medhold i en sak mot en mann som hadde forfulgt sin egen familie. Mannen fikk forbud mot å komme nærmere en sirkel rundt familiens bolig med 100 meter i radius. Domfelte ble påsatt omvendt voldsalarm i oktober 2014, og klagde da på at den gnagde og var ubehagelig å ha på.