Påtalejurister i Follo med bevisst satsing på bruk av omvendt voldsalarm

Politi og domstoler tar i økende grad i bruk elektronisk kontroll mot notoriske forfølgere, eller såkalte stalkers. Påtalejuristene i Follo, i Øst politidistrikt, er blant de som har fått medhold i tingretten for å bruke omvendt voldsalarm slik at forfulgte mennesker kan få være i fred.

Fredag, 7. oktober 2016 - 0:00

Juristkontakt har i flere tidligereartikler satt søkelyset på personer som må leve på flukt i Norgefordi politi- og rettsapparat ikke har klart å stanse deres forfølgere.De forfulgte, som ofte er kvinner, må flytte fra hus og hjem forå unnslippe den som jager dem. På landsbasis er fortsatt færre ennti gjerningsmenn idømt elektronisk kontroll, men nå fører økt brukav omvendt voldsalarm til at flere forfølgere, eller såkalte stalkers,selv får føle på kroppen hvordan det er å være overvåket.

Til tross for et beskjedent antalldommer finnes allerede eksempler på at forfølgere vil måtte forlatesine hjem, fordi de er idømt å bære omvendt voldsalarm. Dette skjernår domfelte bor i det geografiske området retten definerer skalvære trygg sone for fornærmede og som dermed er forbudt sone fordomfelte. Hvis han befinner seg i sonen så går alarmen hos politiet.Dermed må forfølgeren pakke og reise hjemmefra.

Follo er blant de som går foran i brukenav elektronisk kontroll.

– Påtalemessig er dette fortsatt enform for nybrottsarbeid i møte med domstolene, men vi føler at dommernemøter våre begjæringer med interesse når vi nedlegger påstand ombruk av omvendt voldsalarm. Vi ser at det gir økt trygghet for fornærmede.I Øst politidistrikt kommer vi derfor til å fortsette å ha fokuspå bruken av dette, sier Jens Elsebutangen til Juristkontakt.

Elsebutangen er leder for retts- ogpåtaleenheten i Follo og fungerende påtaleleder i Øst politidistrikt.

– Dette handler om flytte byrden frafornærmede til domfelte, der den hører hjemme i disse sakene. Omvendtvoldsalarm gjør at domfelte ikke kan oppsøke personen som kontaktforbudetskal beskytte uten at politiet alarmeres. Jeg kan bekrefte at detteallerede har fått til dels store konsekvenser for domfelte, sierElsebutangen.

Langvoldshistorikk

Politiadvokat Hilde Bøch Høyer førteden første av Follo-sakene i retten. I denne saken medførte ikkedommen at domfelte måtte flytte hjemmefra, men han fikk sterke begrensningeri sin mulighet til å bevege seg. Forfølgeren er en mann i begynnelsenav 20-årene som er dømt for en rekke voldsepisoder og trusler motsin eks-kjæreste.

Han var blant annet domfelt for å hadrapstruet kvinnen ved at han kjørte nær autovernet i en hastighetsom var så høy at kvinnen ikke våget å åpne døren, og dermed ikkekunne komme seg vekk. Mannen er også dømt for å ha truet med å skadefamilien og vennene hennes, for å ha bitt henne og slått henne,for å ha tatt kvelertak på henne og for å ha fremsatt flere uliketrusler mot henne. Han hadde også brutt kontaktforbundet han varilagt.

I tillegg til å nedlegge påstand omfengselsstraff begjærte Bøch Høyer bruk av elektronisk kontroll,eller såkalt omvendt voldsalarm for å kunne sikre at kontaktforbudetble overholdt, og fikk medhold i Follo tingrett tidligere i år.

Mannen fikk ett og et halvt år ubetingetfengsel, og i tillegg ett år betinget fengsel med to års prøvetid.Han ble idømt ett år elektronisk kontroll fra tidspunktet for prøveløslatelse.Mannen godtok dommen i sin helhet.

Måreise rundt hovedstaden

En person som er idømt elektroniskkontroll får påsatt en elektronisk fotlenke med innebygget GPS ogGSM-sender. Hvis personen beveger seg inn i et geografisk områdehan ikke skal befinne seg i, får politiet alarm og rykker ut.

Det er domfeltes ansvar å lade enhetenog å sørge for den har forhold som gjør at den får sendt signalertil mottakssentralen. I dommen blir det definert et område på etkart som personen skal holde seg unna.

– Vi lager en sone rundt stedet hvorfornærmede bor. Poenget er at sonen må være så vid at politiet rekkerfram til fornærmede før gjerningsmannen gjør det, sier Bøch Høyer.

Kvinnen som ble forfulgt av eks-kjærestenbor i nærheten av Oslo. Domfeltes forbudt-sone måtte derfor dekkesentrale deler av hovedstaden.

– Den elektroniske kontrollen av hamer i bruk i dag, og det hele betyr jo en del planlegging for mannensom ikke kan ta buss eller tog til Oslo fra sitt hjemsted, for eksempel,sier Bøch Høyer som forteller at han kan ta Nesoddbåten, ferje fraMoss til Horten, eller kjøre rundt Oslo for å komme seg til andresiden av hovedstaden.

Bøch Høyer mener den omvendte voldsalarmen,som er en relativt stor fotlenke, ved sitt fysiske tilstedeværende,rundt foten – i seg selv bidrar til å gi domfelte en bevissthetrundt det han nå er utsatt for.

– Den minner nok om alvoret i situasjonen.Det er tross alt også en god del rundt det ansvaret domfelte hari form av å jevnlig sørge for at den er ladet og klar, sier BøchHøyer.

I og med at det er domfeltes ansvarat alarmen er på «nett» begrenser det også personens bevegelsesfrihetutover den lokale begrensningen. Personen kan for eksempel ikkeuten videre reise med fly, eller reise utenlands, uten at fotlenkenmister kontakt med basen og alarmen går.

Kanmåtte forlate Askim

I en annen sak i Follo fikk påtalejuristenemedhold i at en mann i slutten av 20-årene fra Askim ble ilagt femmåneder elektronisk kontroll. Dommen ble avsagt av Heggen og Frølandtingrett i juli. Mannen var dømt én gang tidligere for vold, drapstruslerog tre brudd på besøksforbud overfor sin eks-kone. Tingretten komtil at han brøt det på nytt da han på slutten av fjoråret tok kontaktmed ekskona og deres to felles barn på torget i Askim. Tiltalte erkjenteikke straffeskyld fordi det var på offentlig sted og påberopte seg athan verken oppsøkte eller tok kontakt med fornærmede, men at hantok kontakt med barna og gikk rett til dem. Retten konkluderte medat besøksforbudet omfatter offentlig sted, at tiltalte hadde anledningtil å unngå situasjonen og at han ropte til barna og påkalte deresoppmerksomhet på en måte som også måtte involvere eks-kona.

Politifullmektig Daniel Sollie førtesaken i retten og fikk medhold av tingretten i at bruddet på besøksforbudetkvalifiserte til idømmelse av elektronisk kontroll i et stort geografiskområde som også innbefatter området der domfelte bor, i Askim.

– Vold i nære relasjoner er et høytprioritert område. Rettspraksis tilsier at omvendt voldsalarm harblitt brukt i de groveste voldssakene, men denne dommen viser atdet er aktuelt også i flere saker, sier Sollie.

Overfor Juristkontakt kan Sollie fortellehvilken enorm lettelse forfulgte kvinner gir uttrykk for når forfølgerblir idømt elektronisk kontroll.

– Med en forhistorie preget av voldog trusler består hverdagen av en konstant frykt for å bli utsattfor gjerningspersonen, da fornærmede ofte ikke vet hvor han er.Frykten og usikkerheten består i at han kan befinne seg utenforhuset, han kan komme om natten, gjemme seg i buskene eller slå tilnår som helst. De føler seg aldri trygge. Når gjerningspersonenblir idømt elektronisk kontroll og påsatt omvendt voldsalarm girfornærmede uttrykk for at de endelig kan føle trygghet da de plutseligvet at han ikke kan være i buskene, at han ikke kan stå utenforhuset, at han ikke kan angripe dem i neste øyeblikk. De kan plutseligføle sikkerhet der de er, fordi de vet at alarmen går hos politietog at politiet rykker ut til fornærmede i det øyeblikket gjerningspersonenbeveger seg inn den sonen han ikke har lov til å være, sier Sollietil Juristkontakt.

Da Juristkontakt gikk i trykken vardet fortsatt usikkert om domfelte hadde innlevert en varslet ankebegjæring,og om avgjørelsen fra tingretten dermed blir rettskraftig ellerikke.

Påtalejuristene i Follo har reist påstandom elektronisk kontroll i fire enkeltstående saker. I to av sakeneble begjæringen avvist av retten. I den ene av disse har nye forholdoppstått, og politiet vil vurdere å nedlegge ny påstand om elektroniskkontroll.

Mannmå flytte fra bygda

Også på Vestlandet er det avsagt endom som gjør at en gjerningsmann må flytte som følge av å bli idømtelektronisk kontroll. For å gi trygghet til en familie avsa denlokale tingretten en dom som gjør at en 55-årig voldsdømt mann ikkekan bevege seg innenfor et område på 784 kvadratkilometer. Rettenfant dette nødvendig for å beskytte nabofamilien som også er mannensbror, svigerinne og nevø. I løpet av noen år er mannen blant annetdomfelt for vold mot svigerinnen, for å ha truet broren med brekkjernog for å ha rasert familiens hus med traktor. I og med at mannener dømt til å bære omvendt voldsalarm som forbyr ham å bevege segi det store området blir 55-åringen nødt til å flytte fra bygda.Han anket dommen til Gulating lagmannsretten, men fikk sin ankenektet fremmet, melder Haugesunds Avis.

Mannens forsvarer Anne Kroken siertil Dagbladet at de nå vil ga? gjennom dommen og vurdere om deter adgang til a? anke dommen til Høyesterett.

– Det er forhold med bevisbedømmelsenvi er uenige i, men også reaksjonsfastsettelsen. Jeg mener at reaksjoneneer urimelig tyngende. Han må i praksis flytte fra hjemstedet sittder han kommer fra og har bodd i mange a?r. Han har ikke noen tilknytningtil andre steder. Vi mener det finnes andre lovhjemler som hellerkunne vært benyttet hvis man mener de fornærmede i saken trengervern, sier hun.

Dommen, som han nå ikke får anke tillagmannsretten, er en dom på 2 år og tre måneder for a? ha slåttned svigerinnen som han tok kontakt med da de møttes tilfeldig pået senter i bygda i august i fjor. Dommen inkluderer også vold motpolitiet. Mannen er den første på Vestlandet som er dømt til a?bære en såkalt omvendt voldsalarm, ifølge Haugesunds Avis.

–Som å leve i fengsel

Juristkontakts tidligere reportasjerom denne formen for personforfølgelse viste at den typiske stalkerer en mann som begynner å forfølge sin tidligere kjæreste ellerektefelle etter at kvinnen bryter ut av forholdet. Kvinner og barnlever på skjult adresse i årevis for å slippe unna forfølgeren,mange i redsel for sitt liv, etter å ha blitt truet og trakasserti lang tid.

– Det er som å leve i fengsel, menshan som forfølger meg får gå fritt ute i samfunnet, sa en forfulgtkvinne til Juristkontakt.

Hun levde på såkalt kode 6, som innebærerat hun skal få beskyttelse av samfunnet fordi hun er reelt truet.Flere ofre og deres advokater som Juristkontakt har snakket medhar ytret fortvilelse over at utøverne ikke blir stilt til ansvar,og dermed får muligheten til å fortsette å ødelegge ofrenes liv.I mer enn ti år har temaet vært oppe til samfunnsdebatt gang pågang, uten at de forfulgte har følt noen vesentlig bedring. Fra1. februar 2013 fikk politiet adgang til å bruke omvendt voldsalarmpå dømte forfølgere, men denne muligheten lå uanvendt helt framtil daværende Sør-Trøndelag politidistrikt fikk tingrettens medholdi en sak mot en mann som hadde forfulgt sin egen familie. Mannenfikk forbud mot å komme nærmere en sirkel rundt familien bolig med100 meter i radius. Domfelte ble påsatt omvendt voldsalarm i oktober2014, og klagde da på at den gnagde og var ubehagelig å ha på.

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.

Ledige stillinger:

LOGO Nasjonale forskn etiske komiteer
De nasjonale forskningsetiske komiteene
Søknadsfrist: 
08.12.2019
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
08.12.2019
LOGO Bergen Kommune
Bergen kommune, Etat for landbruk
Søknadsfrist: 
15.12.2019
LOGO Trygderetten
Trygderetten
Søknadsfrist: 
22.12.2019