Etterlyser oppdaterte økonomiske analyser på rettshjelpsfeltet

I et skriftlig høringsinnspill til justiskomiteen kommer Juristforbundet med en rekke forventninger til de kommende endringene i rettshjelploven. De ber også om at det ses i sammenheng med budsjettarbeidet for neste år. 

«Juristforbundet legger til grunn at det eller de partiene som skal sikre regjeringen flertall for henholdsvis statsbudsjettet for 2024 og det fremlagte lovforslaget om endringer i rettshjelpsloven er godt koordinerte slik at både budsjettforslaget og lovendringsforslaget faktisk fører til økt, ikke redusert rettssikkerhet for de som trenger det mest», skriver forbundet.

Salærsats

Juristforbundet tar blant annet for seg salærsatsen ved fri rettshjelp. 

«Ved å ikke følge opp salærrådets anbefaling om en bærekraftig salærsats legger Regjeringens budsjettforslag opp til at flere advokater forutsettes å jobbe på dugnad for å ivareta grunnleggende rettssikkerhet, slik for eksempel vinnerne av Juristforbundets Rettssikkerhetspris for i år måtte gjøre for å få Viggo Kristiansen frikjent i Baneheiasaken. Dette gjelder selvfølgelig også i sivile saker etter rettshjelpsloven», heter det.

Oppdaterte økonomiske analyser

Målet med foreslåtte endringer i rettshjelpsloven er at flere skal skulle kunne kvalifisere for å få bistand til rettshjelp, men i høringsinnspillet etterlyses det oppdaterte økonomiske analyser i den forbindelse. 

«Juristforbundet er i oktober 2023 ikke sikker på at de økonomiske vurderingene som ble gjort av rettshjelpsutvalget i 2020 og senere regjeringen holder», skriver Juristforbundets president Sverre Bromander, Juristforbundet-Privats leder Anders Schrøder Amundsen og politisk seniorrådgiver André Oktay Dahl i innspillet. 

De peker blant annet på konsekvenser etter to år med korona, en endret økonomisk situasjon, en endret sikkerhetssituasjon, økende konfliktnivå i samfunnet, mørketall for vold i nære relasjoner og press mot det psykiske helsevernet.

«Dette kombinert med at det fortsatt ikke er etablert en førstelinjetjeneste for rettshjelp, samt at oppsøkende rettshjelpsvirksomhet skjer i ingen eller svært liten grad, medfører at mange ikke vet eller kjenner til sin rett til bistand til rettshjelp», heter det.

Egenandeler

Om foreslåtte egenandeler ved fri rettshjelp, ber Juristforbundet komiteen om «å stille ytterligere spørsmål til finansdepartementet og eksterne miljøer for å avklare de fordelingsmessige og velferdsmessige delene». 

«Juristforbundet benytter samtidig anledningen til å påpeke den delvise motsetningen i at det ikke er noen tilsvarende behovsprøving for gratis helsehjelp i Norge. Regjeringen må derfor etter Juristforbundets mening raskt utrede og fremme forslag om en førstelinjetjeneste som er tilgjengelig for alle», heter det.

Forventninger videre

Når det gjelder forventninger til det videre arbeidet med å endre rettshjelpsloven, skriver Juristforbundet i sitt høringsinnspill at: 

• Det må sikres at volds- og voldtektsutsatte og ofre for menneskehandel gis rettshjelp for å vurdere om saken skal anmeldes eller ikke.
• Rettshjelpstiltak for barn og unge må prøves ut som en del av endringene i rettshjelpsordningen.
• Diskrimineringssaker må innlemmes i rettshjelpsordningen.
• Det må innføres en egnet rettshjelpsordning for domfelte underlagt kriminalomsorgen.
• Muntlighetsprinsippet må fortsatt gjelde i barnevernssaker, med unntak der partene er enige om skriftlig behandling. Barnevernssaker bør ikke begrenses til én dag.
• Behandlingen av ny forvaltningslov og veiledningsplikten må forutsette nok og god juridisk kompetanse lokalt. 
• Det må bli rask oppfølging av førstelinjetjenesteutvalgets rapport. 

Lovforslaget om endringer i rettshjelpsloven er nå til behandling i Justiskomiteen på Stortinget og det skal avgis en innstilling innen 28. november.

Forslaget til endringer ble lagt frem i juni i år.

– Jeg er glad for at vi med dette forslaget styrker ordningen ytterligere ved å gi enda flere tilgang til rettshjelp, sa justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp) den gang.