Forslag til endringer i rettshjelploven lagt frem - vil utvide ordningen

Regjeringen foreslår blant annet at den øvre grensen for rettshjelp justeres årlig i tråd med folketrygdens grunnbeløp.

Emilie Enger Mehl (Foto: Justisdepartementet)
Emilie Enger Mehl (Foto: Justisdepartementet)

Regjeringen forslag til endringer i rettshjelploven er første deloppfølging av Rettshjelputvalgets NOU 2020: 5 Likhet for loven.

– Jeg er glad for at vi med dette forslaget styrker ordningen ytterligere ved å gi enda flere tilgang til rettshjelp, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp) i en pressemelding fra departementet.

Endringene regjeringen foreslår innebærer en ny modell for den behovsprøvde rettshjelpen. Den innebærer blant annet nye kriterier for behovsprøvd rettshjelp. I stedet for separate krav til inntekt og formue foreslås det at man skal ta utgangspunkt i søkerens samlede betalingsevne, og at det gis et fradrag for de som har utgifter til barn. 

Videre foreslår regjeringen at den øvre grensen for rettshjelp justeres årlig i tråd med folketrygdens grunnbeløp, i stedet for å være et fast kronebeløp.

– Regjeringen ser at det å årlig justere grensen er helt nødvendig for å hindre at ordningen svekkes over tid. Vi foreslår nå en ordning som vil stå seg i framtiden, sier Mehl.

Les også: - Det er et linjeskifte å knytte inntektsgrensen til 5 G

Det foreslås at egenandel skal fastsettes på bakgrunn av søkers betalingsevne og at den skal øke med betalingsevnen. Egenandelen betales ut fra de samlede advokatutgiftene i saken. Innkrevingen av egenandelene vil overføres fra advokatene til staten.

Lovforslaget skal behandles av Stortinget. Det er derfor for tidlig å si noe om når endringene vil tre i kraft, påpeker departementet, og sier man i mellomtiden vil fortsette arbeidet med de øvrige forslagene fra Rettshjelputvalget.