Budsjetthøring: Krevende hverdag for påtalejurister og dommere

Denne uken var det åpen høring i Stortingets justiskomité om statsbudsjettet for 2024. En rekke aktører på justisfeltet møtte, blant andre Politijuristenes leder Marianne Børseth Steensby, Dommerforeningen leder Kirsten Bleskestad og Juristforbundets president Sverre Bromander. De kom alle med klare advarsler til politikerne om konsekvenser av trange budsjetter og for liten bemanning på sine ulike områder.

Politijuristene: - Sakene ligger for lenge

Politijuristenes leder ga honnør til justispolitikerne som i fjor sørget for at påtalemyndigheten i politiet nå har sitt eget budsjettkapittel i statsbudsjettet, og sa at politikere dermed har bedre mulighet til å sikre at bevilgningene gitt til påtalemyndigheten faktisk blir brukt der.

- Bevilgningen vi fikk for dette året har da også medført at det har vært mulig å ansette flere påtalejurister. Men betyr det at vi nå er forsvarlig ressurssatt? I juli i år ble vi for første gang tusen påtalejurister i Norge. Det høres kanskje mye ut, men disse tusen fikk i fjor ansvar for 305 000 nye saker. Dette betyr at enhver påtalejurist har ansvar for rundt 305 nye saker hver. Det er i seg selv er en veldig høy saksportefølje. I tillegg kommer 20 000 gamle, ubehandlede straffesaker. Og vi vet at anmeldelsene kommer til å øke i år, sa Steensby.

Hun sa arbeidsbelastningen blir uforsvarlig høy.

- Vi har påtalejurister som blir anmeldt for å ikke overholde frister, til tross for at de jobber både kvelder og helger. Dette er en tøff situasjon. Mange slutter på grunn av den høye arbeidsbelastningen, og i tillegg kommer trussel om straff og en stadig klump i magen over alt man ikke rekker. Samt vissheten om at dette faktisk rammer de enkelte ofre og deres pårørende, sa hun.

Steensby mener det må ansettes flere påtalejurister og viste til at en bemanningsøkning på 50 jurister i fjor førte at det ble avgjort 17 000 flere straffesaker enn året før.

- Vi har fått en liten økning i budsjettforslaget for neste år, men det er dessverre ikke nok til å dekke årets lønns- og prisvekst. Det betyr at politiet må nedbemanne antall påtalejurister i 2024, og at ventetiden for å få avgjort straffesaker igjen vil øke, sa hun.

- Hvor lav kan oppklaringsprosenten bli før innbyggerne mister all tillit? Dersom politikerne ønsker det, er det fullt mulig å ha en ambisjon om at alle straffesaker i Norge maksimum skal ligge hos en påtalejurist i to måneder. Eller hva med maks en måned? Det vil gi ferskere saker i domstolen, høyere kvalitet og bedre rettssikkerhet for innbyggerne.

Politijuristene fikk under høringen blant annet spørsmål om påtale i politiet i dag representerer en flaskehals.

- Det vil jeg absolutt si. Sakene blir liggende altfor lenge. Vi er rett og slett for få personer til å behandle alle straffesakene som kommer inn til politiet. Bevis forvitrer. Det blir straffenedsettelse i retten. Sakene blir for gamle. Det er vi ikke tjent med.

Politijuristene ble også spurt om hva en skal gjøre med organisert kriminalitet og inndragning.

- Vi må sørge for at de kriminelle går konkurs ved at vi inndrar midlene de har bygget opp. Det bør opprettes inndragningsteam i hvert politidistrikt, bestående av jurist, etterforsker og økonom, sa Steensby.

Dommerforeningen: - Domstolene preget av kutt

Dommerforeningens leder Kirsten Bleskestad beskrev også en situasjon med høy arbeidsbelastning og domstoler preget av ansettelsestopp og bemanningsreduksjoner.

- Situasjonen er faktisk den at vi ikke har budsjett til ordinær drift. Den generelle rammen er for liten, sa Bleskestad, som fryktet ytterligere reduksjoner.

- Grunnen er på den ene siden budsjettforslaget slik det foreligger. Men også at Domstolsadministrasjonen har innhentet en økonomianalyse der det anbefales å ta betydelige summer fra lønnsbudsjettet i de kommende år, ut fra dagens situasjon.

- Vår konklusjon er at budsjettet ikke tar høyde for den krevende økonomiske situasjonen domstolene befinner seg i. Domstolen som konfliktløser møter stadig økende krav med større og mer komplekse saker og et stadig mer omfattende rettskildebilde. Myndighetene er pliktig til å organisere domstolene slik at borgenes grunnleggende rettigheter blir sikret. Da er de økonomiske ressursene helt avgjørende, sa Bleskestad under høringen i justiskomiteen.

Hun tok også for seg dommernes arbeidssituasjon i lys av en ny arbeidstidsundersøkelse. Den viser at en av tre dommere arbeider 50 timer eller mer i uken, og at det er vanlig å bruke både helger og ferier til å komme a jour.

- For oss i Dommerforeningen vekker funnene stor bekymring. Og særlig hvis vi kan få ytterligere kutt. Det burde være kjent at domstolene har vært underfinansiert i en årrekke. Når vi da ser det stramme budsjettet for 2024 blir vi bekymret. Det er helt nødvendig med et betydelig løft, sa Bleskestad i høringen.

Dommerforeningens leder ble spurt om hvilke konsekvenser arbeidsbelastningen får.

- Det fører til slitasje og man får sykmeldinger. Men det jeg først og fremst er redd for, er rekrutteringen. Med den store arbeidsbelastningen dommerne har, og det at vi dessverre ikke er konkurransedyktige på lønn, så er jeg helt sikker på at vi ikke vil få tak i de beste juristene. Og det trenger vi, hvis vi virkelig vil være den kraften vi er.

Et annet spørsmål fra justiskomiteen gjaldt en eventuell reversering av domstolsreformen og om hva dommerne synes om at det ennå ikke er avklart.

- Det er klart at vi ønsker oss ro og avklaring. Personlig stiller jeg meg spørsmålet om det er mulig å reversere etter så lang tid, men jeg synes det alvorlig å holde oss i usikkerhet så lenge, sa Bleskestad.

Juristforbundet: - Må ha kunnskap og ikke symbolpolitikk

Juristforbundets president Sverre Bromander var opptatt av at politikerne må se på helheten i sektoren. Han viste blant annet til at både statsministeren og andre har pekt på at politikkutforming skal være kunnskapsbasert. Og at forskning og utdanning er svært viktig for å se helheten.

- Men justisfeltet er et felt der vi ofte opplever at det kunnskapsbaserte står litt mot symbolpolitikk.

- Det snakkes blant annet mye om geografisk nærhet til domstolen, men mindre om tidsmessig og økonomisk nærhet. Sannheten er at de fleste ikke har anledning til å bruke domstolen, enten fordi det tar for lang tid eller det blir for dyrt.

Bromander tok også for seg behovet for rettshjelp.

- Vi får tilbakemelding fra våre tillitsvalgte - i både politi, påtalemyndighet, statsforvalterne og domstolen - der man ser at folk ikke har fått tilstrekkelig rettshjelp. Og som utløser mye ekstra arbeid. Det å spare på fri rettshjelp, eller salæresatsen, har en kostnadsside.

Han oppfordret justiskomiteen til å se på helheten, ikke minst i kampen mot kriminalitet.

- Vil man bekjempe kriminalitet, må man jo satse der flaskehalsene er. Ikke nødvendigvis der man får de største avisoppslagene. Jeg har en fortid i Kripos og jeg vet at kriminalitetsbekjempelse handler om oppdagelsesrisiko og om rask reaksjon, sa Bromander.