Rettssikkerhetsprisen til tre ildsjeler

Her kan du lese intervjuet med prisvinner Bjørn Olav Jahr. Intervjuene med Hallvard Sivertsen og Mikkel Tronsrud kan du lese på Juristen onsdag og torsdag.

Baneheia-saken, der to jenter på ti år og åtte år ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand i mai 2000, sjokkerte hele Norge. Viggo Kristiansen ble dømt for voldtekten og drapet på begge og Jan Helge Andersen ble dømt for voldtekten og drapet på den ene av dem. Viggo Kristiansen nektet hele veien for å ha noe med saken å gjøre og forsøkte en rekke ganger å få saken gjenopptatt, noe som lyktes på femte forsøk.

I fjor høst meldte riksadvokat Jørn Maurud at påtalemyndigheten ville legge ned påstand om frifinnelse av Viggo Kristiansen i gjenåpningssaken, basert på ny etterforskningen utført av Oslo politidistrikt. Frifinnende dom ble avsagt i Borgarting lagmannsrett og justisminister Emilie Enger Mehl bestemte at det skal gjennomføres gransking av saken som anses som et av de alvorligste justismord i Norge.

I sin begrunnelse for årets prisutdeling, skriver juryen for Rettssikkerhetsprisen at rettssystemet ikke er ufeilbarlig og at det er noe alle rettssystemets aktører bør erkjenne.

«Likevel er fravær av ydmykhet overfor systemets svakheter typisk i mange justismordsaker. I den norske rettshistorien har engasjement fra frivillige ildsjeler og enkeltstående forfattere med en kritisk holdning til makten, flere ganger fungert som siste skanse», skriver juryen og viser til Liland-saken som et eksempel.

I saken fra 1970 ble Per Liland uskyldig dømt for dobbelt øksedrap, til 14 års fengsel og ti års sikring. Først etter endt soning ble han etter gjenopptakelse frifunnet.

«Frivillige ildsjeler og en kritisk journalist var sentrale i arbeidet med å skape grunnlaget for gjenopptakelsen. I opprydningen etter justismordet var det bred politisk enighet om at samfunnet måtte gjøre mer for å avdekke uriktige domfellelser», skriver juryen og viser til at løsningen ble en ny gjenopptakelseskommisjon.

Som begrunnelse for den nye kommisjonen skrev Stortingets justiskomite den gang at det ikke kan være «slik at en person som kan være uskyldig dømt, er avhengig av å ha frivillige hjelpere for å få gjenopptatt sin sak». Men likevel har historien gjentatt seg, sier juryen.

Frivillige hjelpere

I 2002 ble Viggo Kristiansen dømt til 21 års fengsel og forvaring for drap og overgrep i Baneheia-saken.

«I alle år har Kristiansen hevdet sin uskyld. Han og hans støttespillere har dokumentert relevante svakheter i etterforskningen og rettsbehandlingen, men systemet strittet imot. Først 19 år senere og etter fem begjæringer ble Baneheia-saken gjenåpnet. Engasje­ment fra frivillige hjelpere med sterk rettferdighetssans og en journalist og forfatter med kritisk sans, var også denne gang av stor betydning», skriver juryen og påpeker at den som er uriktig dømt, ikke bør være prisgitt gratisarbeidende støttespillere – samtidig som «sterke sivilsamfunn og engasjerte borgere som påpeker feil og mangler, spiller en avgjørende rolle i den demokratiske rettsstaten».

De tre som får prisen – Halvard Sivertsen, Mikkel Tronsrud og Bjørn Olav Jahr – beskrives som personer med fremtredende roller i gjenopptakelsen av Baneheia-saken.

«Bak gjenopptakelsen av Kristian­­­sens sak står også flere andre enkeltpersoner – både profesjonelle aktører og privatpersoner – som uten tanke på egen vinning bidro til å snu skuten. Med denne prisen ønsker juryen også å markere den frivillige innsatsen som er lagt ned fra alle ildsjeler både i Baneheia-saken og i lignende saker», skriver juryen.

Imponert over aktive roller

Om Halvard Sivertsen, som har en lang yrkeskarriere bak seg som sivilingeniør, heter det at han har brukt mye tid på analyser av bevisene i saken, og blant annet utarbeidet skriftlige rapporter om det mye omtalte mobilbeviset, som ble lagt frem for Gjenopptakelses­kommi­sjonen. Ifølge en nylig avsagt kjennelse fra Borgarting lagmannsrett har Sivertsens innsats hatt «stor betydning for gjenåpningen og den senere frifinnelsen».

Mikkel Tronsrud ble ­engasjert i saken til Kristiansen etter å ha lest boken til Bjørn Olav Jahr. Juryen skriver at Tronsrud beskrives som en hardtarbeidende strateg som inntok en uformell lederrolle i støttegruppen. Blant mye annet har Tronsrud bidratt med å skrive sentrale dokumenter i saken.

«Juryen er imponert over de svært aktive rollene som både Sivertsen og Tronsrud har inntatt for å fremme rett og hindre urett i arbeidet for gjenopptakelse av Kristiansens sak. De har begge på en uselvisk og uegennyttig måte ofret flere tusentalls timer av egen fritid for å rydde opp i feil som rettssystemet skulle tatt ansvaret for. Deres innsats belyser betydningen av den rettskafne enkeltborger som ikke gir seg før rettferdigheten skjer fyllest», heter det.

Journalistisk innsats

Om Bjørn Olav Jahr, skriver juryen at han tildeles rettssikkerhetsprisen for sin utrettelige journalistiske innsats i Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken, to av Norges mest skjellsettende drapssaker.

«Med sine to bøker om Bane­heia-saken og sin bok om Birgitte Tengs-saken, og sitt øvrige formidlingsarbeid, har Jahr spilt en sentral rolle når det gjelder å snu folkeopinionen og pressen i begge saker. Hans arbeid høstet lenge lite anerkjennelse fra egne journalistiske rekker. Boken «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet» fikk hard medfart. Der alle andre var skråsikre, har Jahr stått frem som en uredd stemme som har utfordret den etablerte fortelling. Hverken tid eller motstand har vært nok for å stogge Jahrs innsats og engasjement», heter det.

Juryen mener det også er sannsynlig at Jahrs innsats har hatt betydning for fremdriften i Birgitte Tengs-saken:

«Jahrs grundige gravejournalistikk, fremført på en allment tilgjengeliggjørende måte, har ikke bare bidratt til opplysning, men ganske sikkert også til å øke presset mot myndighetene for å se på saken på ny», skriver de.

«Jahrs arbeid er et eksempel på en kompromissløs, sannhetssøkende gravejournalistikk som gjør rettssystemet bedre og tryggere – noe han har måttet gjøre på frilansbasis fordi et slikt stykke arbeid over så mange år, neppe er noe som etablerte redaksjoner ville ha satt av ressurser til», skriver juryen.

Deles ut under Rettssikkerhetskonferansen

Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2023 har bestått av advokat Jon Wessel-Aas (advokatfirmaet Lund & Co DA, leder av Advokatforen­ingen), Eirin Eikefjord (jurist, politisk redaktør i Bergens Tidende), Eirik Holmøyvik (jussprofessor ved UiB), Katrine Holter (førsteamanuensis ved Politihøgskolen) og Monica Mæland (adm.dir. Bergen Nærings­råd, tidl. advokat i Schødt og justisminister)

Rettssikkerhetsprisen er opprettet av Norges Juristforbund og ble første gang utdelt i 2006. Prisen er i 2023 et stipend på kr 100 000,-. Prisen deles ut under høstens rettssikkerhetskonferanse.