Jurister klare for å veilede og svare på spørsmål under Pride

Ett år etter at skuddene falt ved Per på Hjørnet og London Pub prioriterer Juristforbundet og Rettssenteret i år å ta en aktiv og tydelig rolle under Oslo Pride, forteller Sverre Bromander, president Juristforbundet, Hallvard Øren, leder i Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg og Cathrine Moksness, leder i Rettssenteret. 

– Hvis noen spør meg hvorfor Juristforbundet og jurister skal delta i Pride, minner jeg om at det i 64 land er forbudt å være homofil, og at homofile risikerer dødsstraff i 11 land. I tillegg oppfordrer jeg til å lese om den historiske bakgrunnen for hvordan Pride ble til. Jeg minner også om at homofili var forbudt i Norge frem til 1972, noe som ikke er så lenge siden. En stor andel av befolkningen vår har med andre ord, i sin samtid levd i et samfunn hvor skeive nordmenn kunne blitt straffeforfulgt for å være homofil, sier Sverre Bromander.

Mandag ble det arrangert debatt om rettshjelp i diskriminerings- og likestillingssaker, og i dag onsdag åpner Juristforbundet og Rettssenteret en stand i «Pride Park» ved Kontraskjæret i Oslo sentrum.

Svarer på spørsmål  

– Jurister er samfunnets ivaretagere av rettssikkerheten, og skal gjennom denne rollen fremme rett og hindre urett. Denne samfunnsrollen ønsker jeg å understreke gjennom deltagelse på Oslo Pride; På stand, i møte med medlemmer og tillitsvalgte, ved å debattere rettshjelp i diskrimineringssaker og selvfølgelig gjennom deltakelse i paraden som ble avlyst i fjor, sier Bromander.

Hallvard Øren, leder for Juristforbundets Inkluderings- og mangfoldsutvalg, sier rettighetsstanden skal kunne gi svar på juridiske spørsmål.

– Vi tar imot spørsmål fra alle rettsområder, og vi vil styrke rettssikkerheten for sårbare grupper. Vi håper dette kan bidra til at den enkelte får bedre forutsetninger for å håndtere diskriminering og andre rettslige problemstillinger i sin egen hverdag, sier Øren. 

Cathrine Moksness, daglig leder i Rettssenteret, er opptatt av at rettshjelp må gjøres lett tilgjengelig for folk der de bor. 

– Vår tilstedeværelse kan bidra til å besvare enkle spørsmål på stedet, mens ved mer kompliserte problemstillinger gir vi veiledning om hvordan de kan gå frem, og hvem de kan henvende seg til. Vi ønsker å legge til rette for at alle som har rett også skal få muligheten til å få rett, uavhengig av hvor de bor eller hvem de er; kjønn, legning, eller økonomi. Sammen jobber vi for «Rett for alle». Rettshjelp kan redde liv og gjøre liv bedre, sier hun.

– Må ikke sove

De som bemanner rettighetsstanden møttes til mingling og forberedelser mandag. Da ble det også holdt appeller fra blant andre Juristforbundets president Sverre Bromander.

Han minnet om bakteppet ved årets arrangement – fjorårets skyting med drepte og skadde under Pride. 

– 25. juni i fjor ble det avfyrt skudd mot Per på Hjørnet og London. Dette etterforskes som en terrorsak mot det skeive miljøet.  Uavhengig av hva tiltalebeslutningen og uavhengig av hva den endelige dommen blir, opplever nå svært mange mennesker hver dag på ulike måter at de er under beleiring og terror, sa han.

Bromander mener jurister må engasjere seg for å vise at «vi ikke sover» - det motsatte kan bety demokratiets undergang, advarte han.

Les hele Sverre Bromanders appell her:

"Etter 22. juli sa statsminister Jens Stoltenberg at det var et angrep på oss alle. Angrepet var direkte rettet mot Arbeiderpartiet og AUF. Men statsministeren sa det helt rett; Et angrep mot noen avhengig av hva de mener, eller hvem de er angår oss alle. Selv om det akkurat da ikke var rettet direkte mot deg selv. 

Stoltenbergs ord er på mange måter en omskriving av Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove», fra 1937. Øverland ønsket å gi et troverdig bilde av nazismens sanne vesen. I tillegg er diktet et oppgjør med folket sin likegyldighet til det som skjer rundt dem. Øverland spår demokratiets undergang hvis nazismen får slå rot. Om ikke folk nå tar ett oppgjør med en ideologi som er menneskefiendtlig og ond.

25. juni i fjor ble det avfyrt skudd mot Per på Hjørnet og London. Dette etterforskes som en terrorsak mot det skeive miljøet.  Uavhengig av hva tiltalebeslutningen og uavhengig av hva den endelige dommen blir, opplever nå svært mange mennesker hver dag på ulike måter at de er under beleiring og terror. 

Kommentarfeltene blir stadig styggere, flagg brennes. Malingen utenfor London blir forsøkt ødelagt og det utøves trusler mot barnefestivaler. I Norge. Derfor stiller Juristforbundet opp under Pride. Ikke som tilslutning til alt som står i organisasjonen Fris program. Men for å ikke sove. For å vise at vi ikke sover.

Det er uinteressant hvem det er som angriper enkeltmennesket for den de er eller hva de mener. Det sentrale er at de angriper mennesker. Og menneskerettigheter. Og dermed hver enkelt av oss. 

22. juli var det AUF. 25 juni var det trolig det skeive miljøet. På et tidspunkt kan det være alle. Med mindre vi ikke sover.

I halvannet år har Putin angrepet Ukraina. Grunnlaget var lagt ved at han demonterte rettsstaten og frie media. Og gjennom å ha etablert et bilde av indre fiender i sitt eget land. Enhver diktator eller despot trenger indre fiender og ytre fiender for å skape tilslutning for å demontere rettsstaten og demokratiet.

LHBTI-befolkningen var – og er – et lett bytte mange steder. Først som en slags trussel for tradisjonelle familieverdier for å vinne valg. Og dernest som begrunnelse for å invadere et naboland.

I mange år har Norge vært en oase av fredelighet. Vi har vært og er rike, men nå er økonomiske nedgangstider også kommet til oss. Og vi ser at vi importerer det vi trodde var tankegods langt borte. 

Det er en grunn til at antidemokratiske krefter tar for seg media og domstolene og jurister først. Det er fordi de ikke liker uavhengighet, rettssikkerhet og rettigheter.  De liker ikke kritikk og meningsbrytning. 

Juristforbundet representerer de fleste av landets jurister. Disse utgjør førstelinjeforsvaret for å forsvare det liberale demokratiet. Sammen med en fri presse. Derfor deltar vi mer aktivt i år enn i tidligere år. 

Juristforbundet, vårt eget inkluderingsutvalg, og Rettssenteret er en liten men viktig brikke i å skape et samfunn for alle. Hvor den som har rett også skal kunne få rett. Rett skal være for alle.

Gjennom debatten om rettshjelp, vår deltakelse på stand og i Paraden håper jeg at vi kan få gitt vårt lille bidrag til å signalisere at ingen av våre har råd til å sove.

Som president i Juristforbundet ønsker jeg alle deltakerne under Pride lykke til. Jeg ser frem til at dere på en god måte møter folk som stiller spørsmål om juss, ønsker å bli medlem eller lurer på hva jurister egentlig er for noe. 

Fordi jurister kan ikke sove. Vi må være våkne. Den dagen kan komme hvor det ikke er partimedlemskapet eller legningen din som avgjør om det skytes. En dag kan det holde at du bare er uenig."