Pilotprosjekt: Over 3000 har fått tilbud om kvittering etter politistans

Utprøving av en såkalt kvitteringsordning i Oslo politidistrikt startet i fjor. Ordningen går ut på at politiet må loggføre og tilby en kvittering til alle som blir ransaket, stoppet eller kontrollert. 

F.v. Svend Bjelland, Martin Strand, Halvor Grønli (alle fra politiet), Sunniva de Leon fra Juristforbundet, Akhenaton Oddvar de Leon fra organisasjonen mot offentlig diskriminering, Hallvard Øren fra Juristforbundet og Lisa Esohel Knudsen fra Minotenk (Foto: Juristforbundet)
F.v. Svend Bjelland, Martin Strand, Halvor Grønli (alle fra politiet), Sunniva de Leon fra Juristforbundet, Akhenaton Oddvar de Leon fra organisasjonen mot offentlig diskriminering, Hallvard Øren fra Juristforbundet og Lisa Esohel Knudsen fra Minotenk (Foto: Juristforbundet)

Kvitteringen inneholder en begrunnelse om hvorfor vedkommende har blitt stoppet. I prøveperioden vil kvittering gis innenfor et begrenset område i Oslo. Ordningen skal prøves ut frem til september, og deretter evalueres. Håpet er å øke tilliten til politiet.

Tall Juristen har fått fra politiet viser følgende halvveis inn i pilotprosjektet (tall pr 20.04.23 kl. 09:00) 

  • Antall tilbud om kvittering: 3139 personer
  • Antall ikke ønsket å ta imot kvittering: 879 personer
  • Antall ikke mulig å gi kvittering: 349 personer
  • Antall under 18 år: 272 personer (yngste 12 år kontrollert i sentrum kl. 03:53 natt til en søndag).

De fire mest vanlige hjemmelsgrunnlagene for kontroll er:

  • Politiloven §7 (1508)
  • Veitrafikkloven §10 (464)
  • Utlendingsloven §21 (370)
  • Straffeloven §162 (340)

Møte mellom politiet og organisasjoner

Politioverbetjent Halvor Grønli, som er leder for gjennomføringsgruppen av kvitteringsordningen i Oslo politidistrikt, skriver i en e-post til Juristen at «politiet opplever at man bruker lengre tid på tjenestehandlinger, da vi i tillegg til å gi kvitteringen skal registrere dette flere steder etter at kvitteringen er utstedt

«Opplevelsen vi får fra publikum er at noen blir glade for tilbudet, mens andre blir irriterte fordi vi bruker tiden deres og ikke alle har forståelse for at vi gir det og tror vi gir de et gebyr eller forelegg. Det er litt over 1 av 4 som takker nei til kvittering ifølge tallene», skriver Grønli.

I mars møttes representanter fra politiet, Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg, Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) og Minotenk på Juristenes Hus for å diskutere ordningen. 

Sunniva de Leon og Hallvard Øren i Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg møtte Juristen i etterkant av møtet. De er begge klare på at de ønsker å fortsette ordningen etter prøveperioden. 

– Det er et ganske høyt antall personer som har tatt imot kvittering. Vi har et inntrykk av at ordningen fungerer og det fremstår som om folk får mer forståelse, sier de. 

Pådrivere

Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg har vært en av pådriverne for å få i gang kvitteringsordning ved personkontroller. 

«Dessverre opplever mange å bli stoppet av politiet for kontroll uten at de forstår hvorfor. Mange opplever denne kontrollen som diskriminerende. I motsetning til i mange andre samfunnsområder, føres det ikke statistikk over politiets kontrollvirksomhet», skrev Sunniva de Leon og Hallvard Øren i et innlegg i Juristen i fjor. 

«Politiet har et viktig samfunnsoppdrag på vegne av oss alle og trenger tillit i alle deler av samfunnet for å kunne gjøre jobben sin. Vi i utvalget mener derfor at en kvitteringsordning er et middel på veien mot tillit», skrev de.

Ordningen skal evalueres innen 1 januar 2024. Utvalget i Juristforbundet har vært kritisk til at det ikke registreres mer og har ønsket at man skulle kunne dokumentere om det skjer etnisk profilering i politiarbeidet. 

– Det skal bli interessant å se hvordan evalueringen blir. Vi har vært kritisk til hvordan det registreres, men det skal bli spennende å se hva man får ut av dette, sier Hallvard Øren og Sunniva de Leon.  

– Vi ønsker å være med når dette skal evalueres. Det er synd hvis dette avvikles etter prøveperioden og vi håper det fortsetter. Det handler om å bedre rettssikkerhet og notoritet, sier Øren.