– Ulike «tiltak» må ikke slå hverandre i hjel når Stortinget jevnlig endrer et komplisert regelverk

Arbeiderpartiets fraksjon i Stortingets arbeids- og sosialkomité fikk nylig besøk av politisk ledelse i Juristforbundet og tillitsvalgte for NAV-juristene. Oppfordringen var klar, forteller Juristforbundet etter møtet: Politikerne må sikre seg oversikt og tenke mer helhetlig.

Bakteppet var situasjonen i NAV, Regjeringens arbeid med tillitsreform og myndighetenes innsats mot arbeidslivskriminalitet. Ytringsklimaet for ansatte i offentlig sektor ble også tatt opp, ifølge forbundet.

Stortingets arbeids- og sosialkomité behandler i disse dager et av flere såkalte representantforslag – denne gang fra Frp, som ber Regjeringen om å komme med tiltak for å redusere klagebehandlingen for sykepenger. I et annet representantforslag har Rødt foreslått «strakstiltak mot forskjellskrisa». 

I forkant av møtet med regjeringspartiet hadde Juristforbundet sendt inn et skriftlig høringsinnspill til forslaget om tiltak for å redusere klagebehandlingstid.

– Med en mindretallsregjering som presses fra begge sider av det politiske spekteret gir det rom for positiv påvirkning for aktører som Juristforbundet. Men det har også baksider hvis flere av disse forslagene vedtas hals over hode. Ikke minst for arbeidet i NAV, sier Juristforbundets president Sverre Bromander etter møtet.

Han møtte Aps fraksjon sammen med visepresident Benedicte Gram-Knutsen og NAV-tillitsvalgt Kjersti Nystrøm. Fra Ap møtte stortingsrepresentantene Tuva Moflag (Akershus) og Trine Lise Sundnes (Oslo), samt deres politiske rådgivere.

Ønsker mer oversikt 

I høringsinnspillet til Stortinget og i møtet med Ap påpekte Juristforbundet blant annet at utfordringen for NAV er at regelverket og støtteordningene behandles stykkevis og delt. Forbundet sier det er «grunn til å utfordre myndighetene og de enkelte partiene til å sikre seg en mer samlet oversikt og tenke mer helhetlig når enkeltforslag fremmes og eventuelt vedtas».

– Ulike «tiltak» må ikke slå hverandre i hjel når Stortinget selv jevnlig vedtar og endrer et svært komplisert regelverk som krever store mengder opplæring. Det trengs kompetanse på rett plass. NAVs generalistmodell, hvor alle skal gjøre alt, kombinert med fragmentert lovgivning kan faktisk skade mer enn det hjelper brukerne, sier Kjersti Nystrøm, nestleder i Juristforbundets medlemsforening i Arbeids- og velferdsetaten.

For eksempel viste den årlige rapporten fra NAV-klageinstans et kvalitetsavvik i en av tre saker om arbeidsavklaringspenger i 2021, påpeker Sverre Bromander. Det handler om at veiledere mangler nødvendig kunnskap om forvaltningsrett og saksbehandlingsregler - og om brudd på NAVs plikt etter forvaltningsloven til å begrunne vedtakene sine.

– NAV må bli satt i stand til å finne tidstyver som skyldes manglende juridisk kompetanse. Om lovverket blir tolket eller behandlet feil i første omgang skaper dette nettopp slike tidstyver i form av feilutbetalingssaker samt klage- og ankesaker som kunne vært unngått, sier han.

Har ikke greid å synliggjøre

I innspillet til arbeids- og sosialkomiteen skriver Juristforbundet at forbundet «kanskje selv har et ansvar for at man ikke har greid å synliggjøre godt nok hva en jurist er og gjør eller hvorfor jurister er politikernes helt nødvendige verktøy for å nå alle de målene, kvalitetsløftene og effekten av budsjettildelingene som Stortinget forutsetter. For NAV og andre sentrale deler av velferdsapparatet». 

– Vi fikk en god diskusjon med Ap om den økte rettsliggjøringen av samfunnet og at det kan være lettere å vedta lover enn å sørge for at de håndheves rettssikkert, siden juristprofesjonen og behovet for juridisk kompetanse i mange debatter ser ut til å bli glemt litt, sier Juristforbundets visepresident Benedicte Gram-Knutsen. 

– Krever dyktige jurister

I innspillet om klagebehandlingstiden i NAV, skriver forbundet at eventuell oppbemanning eller omdisponeringer internt krever store mengder opplæring. 

«Opplæring krever tilgjengelige og dyktige jurister. For å sikre at folk får det de har krav på og likebehandling», skriver Juristforbundet og viser til at i september 2022 hadde kun 65 av landets 264 NAV-kontorer jurister. 

«Regjeringen har ikke gjennomført utredning av hva som er tilgjengelig juristkompetanse nå eller for fremtiden. Kommunene velger selv og helt fritt om de synes det er viktig nok å ansette jurister. Jussen er et underfinansiert og billig studium og den kommende stortingsmeldingen om profesjonsutdanninger som Regjeringen har varslet i 2024, er ikke jussen inkludert eller ser ut til å bli drøftet», skriver forbundet.

Det vises også til at automatiserte løsninger og bruk av kunstig intelligens i NAV forutsetter at nåværende og fremtidige jurister har teknologikompetanse – slik at «folk får de har krav på raskt og at det ikke skjer forskjellsbehandling eller diskriminering».