Roper varsku om juristmangel i NAV

Kun 65 av landets 264 NAV-kontorer har jurister. Nå roper Juristforbundet varsku.

Ida Sletto, jurist i NAV Ullensaker og Cathrine Petersen, leder for Juristforbundet i NAV frykter for rettsikkerheten til innbyggerne i kommune-Norge.
Ida Sletto, jurist i NAV Ullensaker og Cathrine Petersen, leder for Juristforbundet i NAV frykter for rettsikkerheten til innbyggerne i kommune-Norge.

Rettssikkerheten til innbyggerne svekkes, skriver Juristforbundet i en pressemelding.

Ida Sletto, jurist i NAV Ullensaker og Cathrine Petersen, leder for Juristforbundet i NAV frykter for rettsikkerheten til innbyggerne i kommune-Norge.

– Behovet for jurister på lokalkontorene er stort, sier Sletto som jobber på et mellomstort NAV-kontor i Ullensaker kommune.

Der er de tre jurister. Slik er det ikke på de fleste andre lokalkontorene rundt om i landet, melder Juristforbundet.

– Dette kan gå ut over innbyggernes rettsikkerhet, mener Sletto.

Overfor forbundet understreker hun at det er svært viktig at juristene er på plass der innbyggerne faktisk er.

– Vi sitter tettest på de som bruker tjenestene våre og det er derfor viktig å ha juridisk kompetanse nært tjenesten, mener Sletto.

Tallene på antall jurister tar utgangspunkt i Juristforbundet i NAV sine medlemmer.

«Rundt 700 av NAV sine 800 jurister er medlemmer i Juristforbundet NAV. Altså 87 prosent. Tallene gir dermed en god indikasjon på hvor mange jurister som jobber ved NAV-kontorene rundt om i landet.», heter det i pressemeldingen fra Juristforbundet, som påpeker at over 70 prosent av landets NAV-kontorer mangler jurister.

I landets nordligste fylker er det bare et fåtall jurister på NAV-kontorene. Det er også mangelfult i sør. Midt i landet, i Trondheim, er det ingen jurister på NAV-kontorene. Dette ifølge tall fra Jurisforbundets medlemsdatabase.

– Alle kommer i kontakt med NAV i løpet av livet. Derfor er vi tjent med en velfungerende og profesjonell aktør som tar rettssikkerheten på alvor. Vi er bekymret for hvordan rettsikkerheten blir ivaretatt med så få jurister ute på lokalkontorene, sier Cathrine Petersen, leder for Juristforbundet i NAV.

Hun tror ikke det er realistisk at alle de 264 kontorene kan få en jurist, men de må få tilgang på juridisk kompetanse.

- Stor betydning

Juristforbundet understreker at det på de lokale NAV-kontorene fattes vedtak som har stor betydning for innbyggerne, og at det handler om folks velferd og deres rettigheter.

Sletto er utdannet jurist, men ikke ansatt som det, men som rådgiver, skriver Juristforbundet.

– Jeg ble først ansatt som veileder i NAV og fikk ikke brukt kompetansen min som jurist i veldig stor grad. Over tid har lederne mine sett behovet for mer definerte fagkompetanser ved kontoret. I dag har jeg oppgaver som er tilknyttet kvalitetskontroll av vedtak, klagesaksbehandling og opplæring. Kompetansen min kommer mine kollegaer og innbyggerne mer til gode nå, sier Sletto.

Petersen mener NAV lider under en såkalt «generalistmodell».

– Alle skal kunne gjøre alt i NAV. Men vi må ta innover oss at om NAV fortsatt skal ha tillit i samfunnet, må vi ha fokus på kompetanse og kompetanse på rett sted. I NAV er vi helt avhengig av tillit for å ivareta vår legitimitet, understreker hun.

Kan få store konsekvenser

En årlig rapporte fra NAV-klageinstans registrerte i fjor kvalitetsavvik i en av tre saker om arbeidsavklaringspenger som er behandlet ved NAV-kontorene.

Ifølge Juristforbundet er hovedårsaken til det høye kvalitetsavviket at veiledere mangler nødvendig kunnskap om forvaltningsrett og saksbehandlingsregler.

«Om lovverket blir tolket eller behandlet feil i første omgang, kan det føre til unødvendig ressursbruk på feilutbetalingssaker samt klage- og ankesaker. Det kan få store konsekvenser for den det gjelder», heter det i pressemeldingen.

Videre viser rapporten også tydelige brudd på NAVs plikt etter forvaltningsloven til å begrunne vedtakene sine. Her er det store variasjoner mellom kontorene.

Sletto mener det er et tydelig behov for jurister på lokalkontorene og at de større kontorene bør kunne tilby et nettverk for de mindre, slik at det blir en delingskompetanse.

- Som jurist ser vi helheten i en sak og vi ser og fremover: «Er denne faktisk godt nok utredet og begrunnet eller vil vi få den i retur av klageinstansen?». Vi får ivaretatt likebehandlingsprinsippet når vi kan være en del av hele prosessen, mener Sletto og legger til:

– Jeg tror at et ønske om flere jurister ute på NAV-kontorene er der – særlig etter EØS-skandalen, sier hun.