Mister kompetanse fordi de ikke kan konkurrere på lønn
Statsforvalterembeter ønsker å videreutvikle lokal lønnspolitikk for å møte rekrutteringsutfordringer, ifølge en evaluering.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har i en evaluering av dagens statsforvalterstruktur også tatt for seg hvordan det er å rekruttere til statsforvalterembetene. Det beskrives noen rekrutteringsutfordringer – ikke minst gjelder det juriststillinger.
Flere av de sammenslåtte embetene erfarer at det er vanskeligere å rekruttere til enkelte av kontorstedene. I Troms og Finnmark har det for eksempel vært vanskelig å få besatt enkelte stillinger i Vadsø – noe som resulterte i at et par juriststillinger i juridisk seksjon ble midlertidig flyttet fra Vadsø til Tromsø i 2021.
I Vestfold og Telemark er erfaringene at det er mer krevende å rekruttere til Skien enn til Tønsberg, ifølge evalueringen. Og i Trøndelag rapporterer embetet om forskjeller i rekrutteringsgrunnlag mellom kontorstedene Trondheim og Steinkjer, og at det er vanskeligere å rekruttere jurister til Steinkjer enn i Trondheim.
– Støvsugd juristmarkedet
I evalueringen kommer det frem at embetene mener de mister kompetanse fordi de ikke kan konkurrere lønnsmessig.
«Embetsledelsene erfarer at mange av deres ansatte er svært attraktive på arbeidsmarkedet, og at statsforvalteren konkurrer mot kommuner, fylkeskommunen og andre statlige etater om de samme hodene», heter det i evalueringen.
For eksempel har etableringen av Forbrukertilsynet i Porsgrunn ført til det noen kaller en «støvsuging av juristmarkedet i Grenland».
«Flere embeter oppgir at de ser nærmere på hvordan de kan videreutvikle den lokale lønnspolitikken for å møte denne utfordringen», skriver DFØ i sin rapport.
– Har tunge jurister
I evalueringen har DFØ spurt statsforvalterembetene om hvilke hensyn som er viktige når statsforvalternes geografiske inndeling skal vurderes. Her sies det at tilgang på kompetanse framstår som det klart viktigste hensynet som bør ivaretas ved inndeling av embetene.
«Basert blant annet på erfaringene fra sammenslåingene, peker mange på behovet for tilstrekkelig store fagmiljøer og mulighet til å rekruttere riktig kompetanse. Dette gjelder spesielt jurister, men også leger», skriver DFØ.
Når det gjelder diskusjonen om deling av embetene, er det mange av de intervjuede som er bekymret for en deling, og flere tar til orde for at dersom det likevel skjer, bør ikke alle funksjoner bygges opp på nytt i alle embetene.
I evalueringen er det en av lederne som reflekterer på denne måten rundt en eventuell oppsplitting:
«Vi må tenke nytt om hvordan vi skal drive dette embetet. Hvordan vi kan bevare de gode fagmiljøene. Vi har noen tunge jurister som står opp mot de fremste advokatene. Hvis vi splitter det i tre blir det ingenting igjen".
– Mister erfarne jurister
I fjor kunne Juristen melde at Juristforbundets lønnsundersøkelse viste at jurister hos Statsforvalteren hadde en noe lavere lønnsøkning enn det som var gjennomsnitt i staten.
Hallvard Øren i Statsforvalterjuristene, som organiserer Juristforbundets medlemmer hos statsforvalterne, sa den gang at landets ti statsforvaltere mister gode jurister.
– Det blir en utfordring å rekruttere og å holde på gode jurister. Den lave lønna gjør at vi mister erfarne jurister. Når vi tjener 100.000 mindre enn andre i staten er det et problem, sa han.
Juristforbundets undersøkelse viste at 32 prosent av medlemmene oppga at de vurderte å slutte i jobben og 32 prosent hadde søkt på andre stillinger det siste året. 68 prosent oppga at høyere lønn er den viktigste årsaken til å ville bytte jobb.
– Vi behøver ikke være lønnsledende, men hvor langt bak skal vi ligge? Det bør være en slags harmonisering. Staten bør gjøre en gjennomgang sentralt og se på hvordan disse forskjellene har oppstått, sa Øren.