Spør ministeren om juridisk kompetanse i kommunene
– I hvilken grad har små og store norske kommuner juridisk kompetanse, og hva vil regjeringen gjøre for å øke tilgangen?
Det er i et skriftlig spørsmål på Stortinget vararepresentant Aase Marthe J. Horrigmo (H) stiller dette spørsmålet til kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
Horrigmo skriver at norske kommuner er velferdskommuner som yter tjenester som er viktige i innbyggernes liv – og at det er viktig at innbyggerne får oppfylt de rettighetene de har.
Dessuten at kommunene også er myndighetsutøver som kan fatte vedtak som har stor betydning for innbyggere og næringsliv.
– Felles for disse områdene, er at kommunene også må gjøre viktige juridiske vurderinger. Det er avgjørende for innbyggernes rettssikkerhet at vurderingene er av høy kvalitet slik at kommunen oppfyller innbyggernes rettigheter og rettssikkerhet.
– Sentralt for å fatte gode vedtak er kommunenes juridiske kompetanse og kapasitet, og at juristene får komme med innspill tidlig i prosessen, skriver hun i begrunnelsen for spørsmålet til ministeren.
Horrigmo har merket seg Kommuneundersøkelsen Rambøll gjennomførte for Juristforbundet i 2020. Den viste at bare 55 % av kommunene som svarte hadde ansatt én eller flere jurister.
Undersøkelsen viste også at de kommunene som hadde ansatte jurister, fortrinnsvis brukte juristene som støtte for ledelse og stab, dessuten ofte på fagområdet plan og bygg.
Jurister bidro i langt mindre grad innenfor fagområder som kan berøre ressurssvake grupper av innbyggere – som barnevern, helse og omsorg, personvern, og oppvekst og utdanning.
– Dette er områder som har stor betydning for den enkelte innbygger, skriver Horrigmo.
Svar fra kommunal- og distriktsministeren er ennå ikke tilgjengelig.