Dommerforeningen kritiserer prosessen for reversering av domstolreformen
– Prinsipielt uheldig at det er lagt opp til en prosess der det enkelte kommunestyre tilsynelatende er gitt en avgjørende stemme i spørsmålet om den lokale organiseringen av domstolene, skriver Dommerforeningen i høringssvar.
I sitt høringssvar til regjeringens forslag om å reversere domstolsreformen, fraråder Dommerforeningen en reversering.
Etter at domstolreformen ble innført i fjor ble antallet tingretter redusert fra 60 til 23, og jordskifterettene gikk fra 34 til 19. Samtlige rettssteder ble opprettholdt.
– Selv om reformen vi fikk var et kompromiss, og på langt nær er perfekt, er det uklokt å gå tilbake til den gamle domstolstrukturen. Det vil sannsynligvis føre til en ytterligere skjevfordeling av arbeidsbyrden mellom domstolene. Bemanningsbehovet i noen tingretter vil øke samtidig som det er ledig kapasitet i andre, sier Dommerforeningens leder Kirsten Bleskestad i en pressemelding.
Hun sier at den nye strukturen gir en bedre ressursutnyttelse.
– En felles domstol i rettskretsen gir også større og sterkere fagmiljøer med reelle muligheter for en viss spesialisering. Altså en kompetanseheving på de ulike områdene av jussen.
Justeringer
Dommerforeningen mener likevel det kan være behov for «mindre justeringer», blant annet på grunn av at dommerne må reise mer under dagens struktur og at mange også opplever at kontakten med domstolledelsen har blitt dårligere, siden lederen må reise mellom de ulike rettsstedene.
– Dommerforeningen mener det lokalt kan være behov for justeringer. Når det gjelder den økte reisebelastningen er vi ikke sikre på om det vil forbedres ved en eventuell reversering. Om sakene ikke flyttes mellom de gjenetablerte tingrettene må vel dommerne reise mer, sier Bleskestad.
LES OGSÅ: «Få dommere vil ha full reversering av domstolreformen»
Kommunestyrets stemme
I høringssvaret kritiserer Dommerforeningen prosessen rundt reverseringsforslaget.
"Dommerforeningen peker på det prinsipielt uheldige i at det er lagt opp til en prosess der det enkelte kommunestyre tilsynelatende er gitt en avgjørende stemme i spørsmålet om den lokale organiseringen av domstolene. De lokale tingrettene behandler saker der kommunene i rettskretsen er part og må derfor være uavhengige av kommunale myndigheter", skriver foreningen.
Dommerne skriver i sitt høringssvar at organiseringen av den tredje statsmakt er et viktig spørsmål, og fastsettelse av domstolstruktur bygger på en rekke hensyn som vil trekke i ulike retninger.
"Domstolene må kunne forvente at de øvrige statsmakter utreder og bestemmer domstolstrukturen med forståelse og respekt for den særlig funksjon og uavhengige stilling domstolene har i samfunnet", heter det i høringsinnspillet.
Les Dommerforeningens høringssvar her
