Person­vern sentralt tema for utvalg som gransker Varhaug-saken

Et ekspertutvalg ledet av Bjørn K. Soknes vurderer å anbefale økt informasjon i slike saker når utvalget legger fram sin rapport i månedsskiftet april-mai.

Ekspertutvalget ble oppnevnt etter VGs mange avsløringer om psykologer og psykiatere som utnytter pasienter seksuelt. Avsløringene kom i kjølvannet av den såkalte Varhaug-saken, hvor psykolog Sverre Varhaug ble dømt til flere års fengsel for å ha begått seksuelle overgrep mot pasienter i mer enn tre tiår.

Bjørn K. Soknes aktorerte saken mot Varhaug da den gikk for lagmannsretten i 2002.

Tre av de fornærmede i den saken var blitt utsatt for grovt misbruk over mange år av psykologen. Det viste seg også at de fornærmede bare var tre av mange, da avisen i tilknytning til sin podcast om saken fikk et tyvetalls henvendelser av personer som hevdet seg utsatt for overgrep av ham i ulik grad, sier Soknes til Juristen.

Da utvalget ble oppnevnt av helse og sosialminister Bent Høie i juni 2021, uttalte Soknes følgende om utvalgets arbeid.

– En stor og krevende jobb ligger foran oss. Mandatet vårt er å peke på eventuelle svakheter i dagens regelverk, undersøke fellestrekk som kan indikere systemsvikt og komme med eventuelle forslag for å trygge pasientsikkerheten. I tillegg til Varhaug-saken avslørte VG også at minst et titalls psykiatere og psykologer de siste 15 årene har mistet autorisasjonen på grunn av grensekrenkende atferd overfor pasienter. Dette førte til at helseminister Bent Høie oppnevnte den eksterne ekspertgruppen. Høie ba også om unnskyldning til alle ofrene i Varhaug-saken på vegne av helsetjenesten. Ekspertgruppen skal, i tillegg å gjennomgå Varhaug-saken, granske saker meldt til Helsetilsynet fra 2010 til 2020, som gjelder tilbakekalling av autorisasjon.

Disse sakene omhandler overgrep, men også sammenblanding av roller – som å innlede et kjæreste- eller vennskapsforhold til en pasient. Da ekspertgruppen var oppnevnt sa Soknes at de også ville granske saker som omhandler helsepersonell generelt.

– Det er naturlig at vi også ser på saker som involverer for eksempel leger, gynekologer og fysioterapeuter.

Denne artikkelen stod på trykk i Juristens temautgave om personvern. Les flere av sakene her

Fikk ikke informasjon

I Varhaug-saken har to pasienter fortalt at de ikke fikk informasjon fra myndighetene da psykolog Sverre Varhaug ble fradømt autorisasjonen sin for godt, og at de fortsatte i terapi og ble utsatt for overgrep.

Soknes sa at denne problemstillingen er noe ekspertgruppen vil se nærmere på.

– Vi vil vurdere om pasienter som er i behandling hos helsepersonell som har begått overgrep, i fremtiden bør kontaktes både som ledd i tilsynet og for å hindre at overgrepene fortsetter. Vi vil også vurdere hvordan helsepersonell som mister sin autorisasjon bør følges opp, sa Soknes til VG.

Til Juristen sier Soknes at behovet for å informere er helt sentralt i utvalgets arbeid.

– Dette snakker vi mye om, og selvfølgelig også om behovet for å skjerme de som blir anklaget for å ha foretatt pasientkrenkelser. Her er personvernet sterkt med i vurderingene, men spørsmålet er om det ikke går an å «flagge» mer de avgjørelsene der helsepersonell har fått kritikk for pasientkrenkende atferd. Mot­argumenter mot dette er at informasjon om de som har begått pasientkrenkelser, også kan bidra til å avsløre identiteten til pasientene. Så spørsmålet er: Går det an å skjerme pasientidentiteten og likevel kunne gå ut med informasjon om de som har begått krenkelser mot dem?

I en fersk avgjørelse fra Høyeste­rett som angikk legeforeningens søksmål mot legelisten.no – et nettsted hvor pasienter anonymt kunne skrive vurderinger av navngitte leger, psykologer og annet helsepersonell kom domstolen til at allmennhetens behov for informasjon var viktigere enn helsepersonellets personvern, sier Soknes.

Juristen møtte Soknes i januar måned da ekspertutvalget hadde møte i Oslo. 

– Det er ikke mange – men det finnes for mange av de som utsettes for krenkelser knyttet til sin kontakt med helsepersonell, og sannsynligvis er mørketallene store. Og det er spørsmål om man da kan ha en tilsynsordning som er bedre og at informasjon ut til offentligheten kan bli bedre. Det jobber vi ganske intenst med, men jeg kan ikke forskuttere våre anbefalinger. De kommer i rapporten når den legges fram i slutten av april, sier han.

Taushetsbelagt

Vi spør Soknes om hvilke andre felt hvor personvern er særlig fremtredende i en påtalejurists hverdag.

– Det spesielle for strafferetten er at offentlighetsprinsippet fort slår inn, slik at saken blir offentlig når saken kommer for domstolen. Fram til dette tidspunktet vil personvernet og taushetsplikten være ganske streng. Både av hensyn til den enkelte, men også av hensyn til etterforskningen.

– Det har imidlertid slått meg at strafferetten gir et ganske stort innblikk i det vi holder på med, når dom har falt. En dom er jo i utgangspunktet et offentlig dokument, og med noen få unntak kan hvem som helst få tilgang til denne. Der står navnet på domfelte, men også navnene på de fornærmede, sier Soknes.

Han kaller offentlighetsprinsippet ett av de viktigste prinsippene i samfunnet.

– Tidligere riksadvokat Tor Aksel Bush brukte som et argument at pressen ofte måtte få mer innblikk i straffesaker som var blitt henlagt av ulike grunner, nettopp fordi man ikke hadde bragt saken fram i det offentlige rommet – nemlig rettssalen. Han mente det da kunne være enda større grunn til å la journalister noen ganger få et innblikk i etterforskningsdokumenter, fordi saken da hadde stoppet på et tidligere nivå, sier Soknes som selv åpnet opp for mediene i en sak som endte med henleggelse.

– Blant annet i en sak hvor en politiker for noen år siden ble mistenkt for korrupsjon og hvor Økokrim overtok behandlingen, etter påtrykk fra meg. Saken ble henlagt etter bevisets stilling, med en ganske lang begrunnelse. Da valgte jeg å gi et ganske stort innsyn i dokumentene ut fra argumentet om at saken ikke var bragt inn i rettssalen, og at det ikke var kommet til noen avgjørelse i domstolen, men på saksbehandlingsnivå, og jeg fant da at det var et særlig grunnlag til å gi offentligheten innsikt i saken, sier Soknes.