Videre­solgt utbytte fra kriminalitet skal kunne inndras lettere fra kjøper

Straffelovrådet, som undersøkte dagens regelverk for inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet, konkluderer med at reglene på noen punkter oppfattes som uklare og at de gir for lite konkret veiledning om hva som kan inndras og i hvilke situasjoner.

Nå legger Regjeringen frem forslag til endringer i straffelovens kapittel om inndragning av utbytte fra straffbare handlinger, som skal bidra til mer effektiv inndragning.

–  Nå har vi omformulert lovteksten slik at det fremgår klart at utbytte som er solgt videre kan inndras hos kjøperen selv om kjøperen ikke visste hvilken handling utbyttet stammer fra – det holder at kjøperen forstod eller burde forstått at det var tale om utbytte fra en eller annen kriminell handling, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Dette foreslås:

• Å klargjøre regelen om såkalt utvidet inndragning, som åpner for inndragning uten at man trenger å identifisere hvilke kriminelle handlinger utbyttet stammer fra. Blant annet vil bestemmelsens anvendelsesområde gå klarere frem av lovteksten. 
• Å presisere at utbytte som er solgt videre kan inndras hos kjøperen selv om kjøperen ikke visste hvilken handling utbyttet stammer fra – det holder at kjøperen forstod eller burde forstått at det var tale om utbytte fra kriminalitet. 
• Klarere regler om hvem inndragning kan foretas hos når utbyttet ikke tilhører lovbryteren.

Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at man tar sikte på å følge opp de resterende forslagene i NOU 2020: 10 sammen med forslagene i Straffelovrådets tilleggsutredning om pønal inndragning (konfiskasjon), som for tiden er på høring.