Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
Juristen skrev i juni om utkastet til nominasjonsprosedyre for dommere til ICC da dette ble sendt på høring.
I høringen gikk det frem at Norge har nasjonale prosedyrer for nominasjon av dommere til Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), men at tilsvarende ikke finnes for nominasjon av dommere til internasjonale straffedomstoler.
Nå har Utenriksdepartementet vedtatt en prosedyre de mener vil "sikre en åpen og forutsigbar nominasjonsprosess og legge til rette for at kvalifiserte kandidater kan melde sin interesse."
Departementet skriver at alle høringsinstansene som har uttalt seg støtter forslaget som ble lagt frem i juni 2020.
"Prosedyren er basert på den tilsvarende prosedyren for valg av norsk kandidat til stillingen som dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Siden Norge ved ICC verken har plikt til å nominere kandidater eller et fast sete for en norsk dommer, avviker prosedyren på enkelte punkter fra den som gjelder for valg av norsk kandidat til EMD" skriver departementet.
«Høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet»
Den internasjonale straffedomstol (International Criminal Court – ICC) ble opprettet ved Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol i 1998.
Domstolen har sete i Haag i Nederland, og har jurisdiksjon til å straffeforfølge folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og aggresjonsforbrytelser.
Domstolen har 18 dommere som tjenestegjør på heltid. Dommerne velges for en periode på 9 år, og kan ikke gjenoppnevnes.
For å sikre en viss kontinuitet, velges seks nye dommere hvert tredje år.
I regelverket heter det at dommerne velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
Kandidatene skal enten:
- besitte anerkjent kompetanse i strafferett og straffeprosess og nødvendig relevant erfaring fra straffesaker, enten som dommer, aktor eller forsvarer eller i annen tilsvarende egenskap, eller
- besitte anerkjent kompetanse innen relevante områder av folkeretten, som internasjonal humanitær rett og menneskerettigheter, og omfattende erfaring i et juridisk yrke som er relevant for arbeidet som dommer ved Domstolen.»
I tillegg stilles det krav om at dommerne må ha utmerkede kunnskaper i og beherske flytende minst ett av Domstolens arbeidsspråk, som er engelsk og fransk.
