

Nær fem mill. til nye undervisningsmetoder for jus ved UiB
Jusutdanningen ved UiB får penger til å utvikle nye undervisningsmetoder.
I forkant av statsbudsjettet melder Kunnskapsdepartementet at det deles ut mer penger til nye undervisningsmetoder ved universiteter og høgskoler.
I alt 14 prosjekter ved 7 universiteter og høgskoler får opptil 5 millioner kroner hver i støtte til å utvikle nyskapende undervisnings- og vurderingspraksis.
Det gjelder også jusutdanningen. Prosjektet «Bedre læring, bedre jurister» ved Universitetet i Bergen, med prosjektleder Jan‐Ove Færstad, tildeles 4 985 000,- kroner.
Pengene deles ut av Diku, Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning.
– Bidra til bedre læring
Årets tildeling er den andre innen Dikus program for studentaktiv læring og det har vært sterk konkurranse om midlene - i år kom det inn 86 søknader fra læresteder over hele landet mot 75 søknader i fjor. Koronautbruddet førte til at universiteter og høyskoler måtte legge om til digital undervisning og vurdering mer eller mindre over natten.
– Prosjektene som får støtte skal bidra til bedre læring for studenter som tar blant annet juss, medisin, lærerutdanning, ingeniør og helsefag. Flere av prosjektene har utvikling av tverrfaglige utdanningsprogrammer og digitale muligheter som viktige elementer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i en pressemelding.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»