

Domstolkommisjonen: Teknologi kan legge til rette for at alle avgjørelser er offentlig tilgjengelige
Ved hjelp av teknologi kan domstolenes myndighetsutøvelse i langt større grad enn i dag etterprøves av akademia, mediene og offentligheten.
Det påpeker Domstolkommisjonen i sin NOU «Den tredje statsmakt - Domstolene i endring». I et kapittel som drøfter digital transformasjon av domstolene, tar kommisjonen for seg mulighetene digitalisering, kunstig intelligens og stordata-analyser byr på.
Kommisjonen skriver at det er et betydelig teknologisk etterslep i domstolene og at det er behov for et digitaliseringsløft.
«Forventningene om at domstolene skal tilby flere digitale og mer brukervennlige tjenester, vil trolig øke i tiden fremover», heter det i utredningen, som også viser til at teknologien gir mulighet for større åpenhet og økt forskning.
«Ved hjelp av teknologi kan det legges rette for at alle avgjørelser fra domstolene er offentlig tilgjengelige. Da kan domstolenes myndighetsutøvelse i langt større grad enn i dag etterprøves av akademia, mediene og offentligheten for øvrig», skriver kommisjonen - og sier at måten dette gjøres på i dag innebærer at man vanskelig kan få et fullstendig bilde.
Større analyser av domsmaterialet
Ser man på lagmannsrettene, er det ifølge kommisjonen i dag noe ulik praksis når det gjelder hva som publiseres og oversendes til rettslige rettsinformasjonssystemer. Og i tingrettene er det opp til den enkelte dommer om avgjørelsen oversendes til de ulike rettsinformasjonssystemene.
Domstolkommisjonen peker på at statistikk og data om domstolene lettere kan gjøres tilgjengelig for forskere og mediene.
«Statistiske analyser av data med høy detaljeringsgrad kan bidra til å gi økt forståelse av og innsikt i både selve rettsprosessen, den dømmende virksomhet og brukeratferd.
Ved hjelp av kunstig intelligens er det mulig å gjennomføre analyser av domsmaterialet i Norge som kan avdekke eventuelle forskjeller mellom avgjørelser i tilsynelatende like saker», heter det.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»