

– Andelen kvinnelige styreledere har ikke fulgt den takten vi kunne forvente
Svak utvikling blant kvinnelige styreledere, viser tall fra Brønnøysundregistrene.
Regjeringen vedtok i 2005 en lovendring som innebar et minimumskrav om 40 prosent kvinner i norske ASA-styrer.
Det var forventet at det skulle ha effekt på andelen kvinnelige styreledere i næringslivet.
Det har ikke skjedd, melder Brønnøysundregistrene.
Økning på 3,4 prosentpoeng
Bare 13,8 prosent av styreledere i Norske aksjeselskap (AS) er kvinner. For 15 år siden var andelen 10,4 prosent. Økningen har vært på kun 3,4 prosentpoeng.
– Våre tall viser at gapet mellom kvinner og menn i rollen som styreledere de siste 15 årene har blitt større. Det er bekymringsfullt, sier direktør i Brønnøysundregistrene Lars Peder Brekk.
– Andelen kvinnelige styreledere har ikke fulgt den takten vi kunne forvente etter at lovendringen ble innført, sier Brekk.
I lag og foreninger
Men det er langt flere kvinner i frivilligheten.
Andelen kvinnelige styreledere i lag og foreninger er på 34 prosent.
Her har andelen kvinnelige styreledere økt med seks prosent de siste 15 årene
Gründere
Tall fra Brønnøysundregistrene viser at nesten fire av ti gründere i Norge er kvinner.
I 2019 utgjorde kvinner 38,7 prosent av alle som oppretter enkeltpersonforetak.
– Vi skulle gjerne sett at andelen kvinnelige styreledere i aksjeselskaper var mer lik utviklingen i antall kvinnelige gründere, sier direktør i Brønnøysundregistrene Lars Peder Brekk.
Ledige stillinger:
Rapport: Enkelte påtalejurister har hatt et uforsvarlig arbeidsmiljø
Gransking av varsel fra politijuristene fastslår at det ikke er grunnlag for kritikk mot politimester.
Vil tydeliggjøre påtalejuristens rolle i politiet
Kan redusere «slitasje som uklar rolle- og ansvarsfordeling kan medføre», sier Justisdepartementet.
Tenker du på noe nytt? Dette er mulighetene for utdanningspermisjon
I en litt bortgjemt bestemmelse i arbeidsmiljøloven er retten til utdanningspermisjon regulert.
Statsadvokat blir Svalbards første sysselmester
Førstestatsadvokat Lars Fause blir ny sysselmann på Svalbard - fra juli endres stillingstittelen til sysselmester.
Én fjerdedel av kommunene sliter med å få tak i høyt utdannede fagfolk
Jurister blant kompetansen kommunene sliter med å rekruttere. Konkurransedyktig lønn kan løse utfordringene, sier Akademikerne.
«Likt arbeid – ulik lønn: Kvinnelige jurister tjener bare 84,2 prosent av mannlige juristers lønn»
Det viser Juristforbundets lønnsstatistikk. Selv om kvinner leverer det samme som menn i arbeidslivet. Og de når i langt mindre grad opp til toppstillingene. Økt likestilling er et samfunnsansvar, det er vårt felles ansvar, et ansvar for deg og meg, skriver Sverre Bromander.
Opprop mot flere jusutdanninger: - Kvantitet, fremfor kvalitet er sjelden en god løsning
- At en spesialisert mastergrad skal likestilles med og gi de samme rettighetene, som dagens master i rettsvitenskap er svært kritikkverdig, heter det i et opprop startet av en jusstudent som over 1400 har signert.
Akademikerne med medlemsvekst i koronaåret
– Koronakrisen har vist hvor viktig fagforeningene og gode tillitsvalgte er for å sikre trygghet i usikre tider.
Skal se på lønnssystemet for ledere i staten
Et regjeringsoppnevnt utvalg skal se på alle sidene av lederlønnssystemet i staten.
«Domspremissene og domsslutningene i straffedommer er ofte for lange og for detaljrike»
Dette er en utvikling som har forsterket seg etter at den nye straffeloven trådte i kraft, skriver statsadvokat Stein Vale.
Behov for flere jurister i kontrollen av de hemmelige tjenestene
EOS-utvalget varsler om behov for å øke den juridiske kapasiteten i sekretariatet.
– Dei som skriv og nyttar nynorsk skal føle seg heime ved fakultetet
Kan ikkje vere samd i at fakultetet har eit haldningsproblem knytt til juss på nynorsk.