– Våre tall viser at gapet mellom kvinner og menn i rollen som styreledere de siste 15 årene har blitt større, sier direktør i Brønnøysundregistrene Lars Peder Brekk (Foto: Brønnøysundregistrene/pixabay)
– Andelen kvinnelige styreledere har ikke fulgt den takten vi kunne forvente
Svak utvikling blant kvinnelige styreledere, viser tall fra Brønnøysundregistrene.
Fredag, 6. mars 2020 - 11:37
Regjeringen vedtok i 2005 en lovendring som innebar et minimumskrav om 40 prosent kvinner i norske ASA-styrer.
Det var forventet at det skulle ha effekt på andelen kvinnelige styreledere i næringslivet.
Det har ikke skjedd, melder Brønnøysundregistrene.
Økning på 3,4 prosentpoeng
Bare 13,8 prosent av styreledere i Norske aksjeselskap (AS) er kvinner. For 15 år siden var andelen 10,4 prosent. Økningen har vært på kun 3,4 prosentpoeng.
– Våre tall viser at gapet mellom kvinner og menn i rollen som styreledere de siste 15 årene har blitt større. Det er bekymringsfullt, sier direktør i Brønnøysundregistrene Lars Peder Brekk.
– Andelen kvinnelige styreledere har ikke fulgt den takten vi kunne forvente etter at lovendringen ble innført, sier Brekk.
I lag og foreninger
Men det er langt flere kvinner i frivilligheten.
Andelen kvinnelige styreledere i lag og foreninger er på 34 prosent.
Her har andelen kvinnelige styreledere økt med seks prosent de siste 15 årene
Gründere
Tall fra Brønnøysundregistrene viser at nesten fire av ti gründere i Norge er kvinner.
I 2019 utgjorde kvinner 38,7 prosent av alle som oppretter enkeltpersonforetak.
– Vi skulle gjerne sett at andelen kvinnelige styreledere i aksjeselskaper var mer lik utviklingen i antall kvinnelige gründere, sier direktør i Brønnøysundregistrene Lars Peder Brekk.
Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
Emneord:
Ledige stillinger:
Forslag om én samlet rettshjelpsforvaltning
Forslag om én samlet rettshjelpsforvaltning
Forvaltningen av rettshjelpsordningen er i dag delt mellom flere organer, og ansvarsfordelingen mellom organene er uoversiktlig.
Begynte å forske på rettshjelp på 70-tallet: - Et yrkesansvar å sørge for dekning av rettshjelpsbehovet
Begynte å forske på rettshjelp på 70-tallet: - Et yrkesansvar å sørge for dekning av rettshjelpsbehovet
Helt siden han stod med en fersk juridisk embetseksamen i hånda på slutten av 1960-tallet har professor emeritus Jon T. Johnsen engasjert seg i og forsket på rettshjelp.
Med Jussbuss og JURK i «bagasjen»
Med Jussbuss og JURK i «bagasjen»
– Jeg tror at det har vært et viktig grunnlag for engasjementet for de gruppene vi jobber for.
EØS/NAV-saken: Forventer at NAV tar juristenes kompetanse i bruk
EØS/NAV-saken: Forventer at NAV tar juristenes kompetanse i bruk
Leder for juristene i NAV vil blant annet at det etableres tilbud om formell etterutdanning.
– Synes ikke å være klare rutiner for kommunikasjon, heller ikke der det kan være snakk om alvorlige feil
– Synes ikke å være klare rutiner for kommunikasjon, heller ikke der det kan være snakk om alvorlige feil
Granskingsutvalget som har gjennomgått EØS/NAV-saken la i dag frem sin utredning
DEBATT
«Likhet for loven – et spørsmål om rettshjelp»
«Likhet for loven – et spørsmål om rettshjelp»
Tilgangen til rettsråd og adgangen til å søke konfliktløsning er grunnleggende i en rettsstat. Det dreier seg om likhet for loven, og da snakker vi ikke om et poeng til en festtale, men en reell verdi for alle innbyggere.
Brukes rundt 660 millioner kroner i året på fri rettshjelp – men mangler kunnskap om effekten
Brukes rundt 660 millioner kroner i året på fri rettshjelp – men mangler kunnskap om effekten
Rettshjelpsutvalget sier det er nødvendig med langt mer forskning før vurderinger av rettshjelpen i Norge kan gjøres på et pålitelig grunnlag.
Foreslår register over statsansattes økonomiske interesser
Foreslår register over statsansattes økonomiske interesser
Registreringsordning skal forhindre mulige interessekonflikter når saker behandles i forvaltningen.
Gir rettshjelp til kreftsyke: - Komplisert å navigere mellom ulike instanser
Gir rettshjelp til kreftsyke: - Komplisert å navigere mellom ulike instanser
Hos Kreftforeningens rettshjelp opplever de ofte at personer som ikke har råd til advokat og er usikre på om de har rett til fri rettshjelp tar kontakt.
Rettshjelpstiltak: – Kombinasjon av ansatte og frivillige gir jevn og god kvalitet
Rettshjelpstiltak: – Kombinasjon av ansatte og frivillige gir jevn og god kvalitet
Reidar Salvesen har erfaring fra 16 års innsats i rettshjelpstiltak.
Kjemper for rettighetene til funksjonshemmede og kronisk syke
Kjemper for rettighetene til funksjonshemmede og kronisk syke
Rettshjelpsordningene når ikke ut til grupper som sårt trenger juridisk bistand i tilstrekkelig grad. Det er erfaringen til rettighetssenteret for funksjonshemmede og kronisk syke.
Isolasjon som pandemitiltak i fengsel i strid med menneskerettigheter
Isolasjon som pandemitiltak i fengsel i strid med menneskerettigheter
Inngripende smitteverntiltak, som isolasjon, ble innført i norske fengsler under covid-19-pandemien, i strid med menneskerettslige standarder og helsefaglige råd.
Vokter sårbares rettigheter i barnevernssaker
Vokter sårbares rettigheter i barnevernssaker
Nær halvparten av alle rettshjelpsutgifter i Norge er knyttet til barnevernssaker. Juristen har møtt noen av advokatene som til enhver tid står midt i disse krevende prosessene som svært ofte er en krise for foreldre og barn.
Snart søknadsfrist: – Stor karrieremulighet for nyutdannede jurister
Snart søknadsfrist: – Stor karrieremulighet for nyutdannede jurister
Det er snart søknadsfrist for de 55 nye stillingene som utlyses hos namsmyndigheten rundt om i landet.
