

Anke om å få rettslig prøving av særaldersgrense i politiet ble forkastet
Lagmannsretten forkastet anke fra Politiets Fellesforbund.
I fjor sommer avviste Oslo tingrett i en kjennelse en sak om praktisering av reglene for særaldersgrense, som Politiets Fellesforbund (PF) hadde anlagt mot Staten ved Justisdepartementet.
Saken gjaldt gyldigheten av beslutning fra Politidirektoratet om ansettelser i politidistriktene.
Politiets Fellesforbund anket. I en kjennelse fra Borgarting lagmannsrett 19. februar blir anken forkastet.
Hovedspørsmålene i saken, som er avvist, knytter seg til et brev fra Politidirektoratet i 2018 til landets politimestere, vedrørende tilsettingspraksis for en del lederstillinger.
I brevet ble det vist til at disse stillingene (på nivå 3 og 4), som tidligere ble lyst ut med en stillingskode som innebar særaldersgrense, skal utlyses med stillingskode som innebærer at de nå ikke går under særaldersgrensen.
Politijuristene
Bakgrunnen for PODs beslutning var en henvendelse fra Juristforbundet ved Politijuristene til Statens pensjonskasse i 2017, hvor det ble reist spørsmål om hjemmel for bruk av stilling med særaldersgrense for lederstillinger på nivå 3 og 4.
Politijuristene mente det var i strid med loven å lyse ut stillingene i stillingskoder som medfører særaldersgrense – fordi de mener disse stillingene ikke skiller seg ut fra øvrige lederstillinger i offentlig forvaltning og at de er verken mer fysisk eller psykisk belastende enn andre lederstillinger.
For abstrakt til å prøves
Lagmannsretten skriver i sin kjennelse i februar at de i likhet med tingretten har kommet til at kravet til søksmålsgjenstand ikke er oppfylt og at brevet fra POD ikke er et vedtak som kan kjennes ugyldig av domstolene.
«I den grad føringene gir konkrete utslag i et tilsettingsvedtak, kan disse vedtakene bringes inn for domstolene. Uansett mener lagmannsretten at føringene som fremgår av brevet er for abstrakte til at dette skal kunne prøves av domstolene», heter det i kjennelsen.
«Rettstvister grunner seg ofte på ulik forståelse av rettsregler, men spørsmålet om hvordan rettsregler skal forstås, må retten ta stilling til som ledd i avgjørelsen av konkrete rettskrav, og kan ikke i seg selv gjøres til tvistegjenstand», skriver lagmannsretten og gjentar at det vil være eventuelle tilsettingsvedtak, der føringene har gitt konkrete utslag, som kan bringes inn for domstolene. Dermed blir anken fra Polities Fellesforbund forkastet.
Ledige stillinger:
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
«Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet»
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekaner: – Det trengs et betydelig finansieringsløft
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Setter rettsstaten i fokus
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.