Nå trer avtale om overlevering av lovbrytere mellom Norge og EU-land i kraft - etter 13 år
- Innen EU har arrestordren vist seg å være et viktig virkemiddel i kampen mot grenseoverskridende kriminalitet, sier Jøran Kallmyr.
13 år etter at Norge i 2006 inngikk en parallellavtale med EU om overlevering av lovbrytere trer den nå i kraft 1. november.
I en pressemelding sier justisminister Jøran Kallmyr at den nordisk-europeiske arrestordren innebærer et systemskifte for overlevering av lovbrytere, og erstatter utleveringssystemet når det gjelder overlevering mellom medlemsstatene i EU og Norge.
- Innen EU har arrestordren vist seg å være et viktig virkemiddel i kampen mot grenseoverskridende kriminalitet, sier Kallmyr.
Fra 1. november vil norske statsborgere kunne overleveres til EU-stater så lenge personen ikke utleveres videre til stater utenfor EU. Regjeringen skriver at det i tillegg er fastsatt korte frister for avgjørelse og iverksetting av overleveringer, slik at overlevering vil kunne skje betydelig raskere enn i dag.
- En annen viktig endring er at Justis- og beredskapsdepartementet som hovedregel ikke lenger skal treffe vedtak om overlevering. I stedet avgjør påtalemyndigheten om arrestorden skal etterkommes eller ikke. Forutsetningen er likevel at domstolen har vurdert om vilkårene for overlevering er oppfylt, skriver regjeringen i en pressemelding.
Det var i 2004 at EU innførte European Arrest Warrant, en avtale som gjelder i alle medlemslandene. To år senere inngikk Norge en parallellavtale med EU, som nå trer i kraft fra 1. november.
Til Rett24 sier Anders Brosveet, som sitter i strafferettskomiteen i den pan-europeiske advokatforeningen CCBE, at avtalen "kommer til å stille norske aktører overfor mange nye problemstillinger".
- Med dette nye regimet vil vi nok i mye større grad få begjæringer fra andre EU-land, og det vil stille norske påtalejurister og forsvarere overfor helt nye problemstillinger. Ikke minst vil vi få behov for et større kontaktnett i andre land, sier Brosveet.