- Jurister må selv ta initiativ og klare å identifisere miljø­utfordringer på arbeids­plassene sine

Da miljøengasjementet virkelig meldte seg rundt 20-årsalderen var Erling Fjeldaas midt i et musikkstudie. Da han begynte å tenke på hvilke fag som kunne være mer nyttig i miljøkampen falt valget til slutt på jussen.

- Det var helt klart mye av motivasjonen for å studere jus, og jeg engasjerte meg i miljøproblemer allerede fra første stund på jussen, forteller 28-åringen fra Askim, som i dag er bosatt i Vadsø.

I studietida startet han sammen med en kamerat organisasjonen Concerned Students, et fagnettverk med fokus på jus og miljø. Da han i 2017 leverte masteroppgaven sin om lysforurensning fikk han både pris og medieoppmerksomhet, og i år kåret Dagens Næringsliv og D2 ham til en av «30 under 30 som vil gjøre verden mer bærekraftig.»

- Jurister er ikke bare rettskyndige folk, men er også språkkyndige. De trenes også opp til å se, kartlegge og klargjøre komplekse situasjoner, noe man i aller høyeste grad kan si at klima- og miljøproblemene er, sier Fjeldaas.

- Når jeg argumenterer, får det mer slagkraft når jeg kan vise til lover og forpliktelser på miljøfeltet.

Himmelen som nullpunkt

Gjennom Concerned Students, som nå lever videre uten Fjeldaas, arrangerte miljøforkjemperen forelesninger og bedriftsbesøk hos jurister som jobbet med miljørelaterte problemstillinger.

De besøkte blant annet ØKOKRIM som jobbet med miljøkriminalitet og Regjeringsadvokaten for å lære om forurensningsdommer de jobbet med.

- Vi arrangerte også masterlunsjer hvor vi inviterte lærere og forskere fra ulike fagfelt for å idémyldre om mulige masteroppgaver, forteller Fjeldaas.

- Tanken var å tilby noe mer enn bare faget miljørett som universitetet hadde, som jeg tror mange studenter blir noe skuffet over. Ikke på grunn av lærerne, men faget handler mye om plan- og bygningsrett.

Det var under disse «masterlunsjene» han kom i kontakt med veilederen sin Jon Christian Nordrum. Erling fikk ideen til oppgaven da han en høstkveld observert nabohyttas flombelyste trær.

- Kunstig lys har stor innvirkning på naturen. Mennesker er også direkte berørt av det. I en tid med så mye nytt rundt oss, tror jeg stadig flere ønsker å føle på nullpunktet himmel og mørke kan symbolisere.

Miljø i Statens vegvesen

Etter studiene fikk Fjeldaas jobb i Statens vegvesen og flyttet til Vadsø – er godt sted for å oppleve flott himmel og komme tett på naturen.

Fjeldaas mener miljøengasjerte jurister kan finne mange spennende jobber, også på steder hvor det tilsynelatende ikke er miljø som er hovedfokus.

Han peker på at han i sin stilling i juridisk seksjon i nord jobber mye med anskaffelser og entrepriserett.

- Men jeg får jobbe masse med miljøtematikk i Statens vegvesen likevel. Statens vegvesen er jo den største lysforurenseren i landet, og jeg har fått lov til å skrive om og se på muligheter. Sjefene mine og kollegaene har vist mye entusiasme, forteller han.

Må ta initiativ selv

Han mener det er viktig at jurister selv tar initiativ og klarer å identifisere miljøutfordringer på arbeidsplassene sine.

- Jeg jobber for eksempel også med grønne anskaffelser og har blant annet skrevet om og minnet om hvordan paragraf fem i lov om offentlige anskaffelser sier at de skal innrettes for å unngå skadelige miljøvirkninger, forteller han.

- Som de fleste andre statlige byggherrer i Norge så har ikke Statens vegvesen kommet så langt som de burde. Så for de juristene som er opptatt av miljø vil jeg anbefale slike arbeidsplasser – her er det virkelig mye som kan gjøres.

I tida fremover har Fjeldaas et håp om at jussen kan bidra til å redde miljøet.

- Jeg håper politikerne vil vedta lover og regler som beskytter naturen mer enn i dag, det er helt klart. Miljøvernreglementet i Norge i dag er altfor svakt, mener han.

Tags