Politi­juristene: – Dette ønsker vi oss av et nytt Riks­advokat­embete

Politijuristene har laget en ønskeliste når det nå skal rekrutteres ny øverste leder for norsk påtalemyndighet. 1. november går Tor-Aksel Busch, riksadvokat gjennom over 22 år, av. Og mandag er søknadsfrist til embetet.

Politijuristene, som organiserer juristene som arbeider i påtalemyndigheten i politiet, mener det må rekrutteres en riksadvokat som utvikler embetet og at det bør stilles nye krav. 

 – Den nye Riksadvokaten trenger ikke først og fremst å være en skarpskodd jurist med den aller beste karakter. Det bør stilles helt andre krav til den nye lederen av embetet, sier Are Skjold-Frykholm og Marianne Børseth, leder og 1. nesteleder i Politijuristene.

– Skarpskodde jurister er det mange av ved riksadvokatens kontor. Den nye riksadvokaten bør ha evne til fornyelse og omstrukturering og være en god organisasjonsutvikler. 

Enkeltsaksbehandling

– I dag virker det som mesteparten av det lille embetets ressurser går med til enkeltsaksbehandling. Fordypning i enkeltsaker bør etter vår mening primært overlates til statsadvokatembetene og bør ellers ikke være noe som spiser opp riksadvokatens eller Riksadvokatembetets kapasitet. 

– De langt viktigere strukturelle og ledelsesmessige oppgavene bør være de sentrale. Bruk tiden på en å gjøre hele påtalemyndigheten best mulig slik at alle saker håndteres med den kvaliteten de fortjener, oppforderer de. 

I et intervju med Juristen sier snart avtroppende riksadvokat Tor-Aksel Busch at han vil råde sin etterfølger til å bruke tid og krefter på påtalemyndigheten i politiet.

 – Det er vi helt enig i. For å ha tid til å kunne følge opp påtalemyndigheten i politiet må Riksadvokatembetet moderniseres, sier de og peker på våre naboland.

 – Riksadvokatembetet i Danmark og Sverige er fem til seks ganger så store som i Norge. Hvorfor har ikke embetet i Norge utviklet seg på samme måte? I Norge er det først og fremst Politidirektoratet som har styrt utviklingen av påtalemyndigheten, mens Riksadvokatembetet har sittet som passasjer i baksetet, sier Politijuristene.

– POD har vokst enormt

– Riksadvokatembetet har vært med på ferden, men synes ikke å ha hatt hånden på rattet, sier de. 

– Det er på tide at det settes i stand til å lede påtalemyndigheten. Alt ligger til rette for å styrke embetet, men det må politisk vilje til og en leder som evner å skape den politiske interessen som trengs for å lykkes med dette.

– Politiet er tilført en enorm tilførsel av ressurser de siste årene og Politidirektoratet har i løpet av sin relativt unge alder vokst enormt. Skal påtalemyndighetens funksjon ivaretas og styrkeforholdet mellom disse to være sunt må det et betydelig løft til både hos Riksadvokatembetet og hele påtalemyndigheten som sådan, sier Skjold-Frykholm og Børseth.

Ønskeliste

Politijuristene har laget denne ønskelisten til et «nytt» Riksadvokatembete:

• Kompetanseavdeling som kan drifte og utvikle kompetansetilbudet til hele påtalemyndightenen - fra fullmektig i politiet til førstestatsadvokat. Med studier, kurs, seminarer, foredrag, nettbaserte kurs, etc
• Analyseavdeling som blant annet analysere sakssammensetningen på påtaleenhetene i forhold til ressurs, saksavvikling, fremdrift, dommer, straffer i forhold til straffenivået, erstatninger til ofre, publikumskontakt.
• Regelverksutviklingsavdeling som kan spille inn til Stortinget forslag til lovendringer som aktorer i retten ser behov for. Særlig gjelder dette på straffeprosessens område, men også forslag til straffeendringer der man opplever stor diskrepans mellom overtredelser som fremstår som ulogisk. I dag er det mange aktorer som opplever at det ikke er sammenheng mellom ulike lovbud, noe som derfor åpenbart bør endres, men hvem skal bringe dette videre?
• Rettsutviklingsavdeling. Har de lovendringene som politikerne vedtar den effekt man ønsker?
• Forskningsavdeling. Vi savner forskningsrapporter vedrørende påtalemyndigheten.
• HR avdeling med et overbyggende ansvar for hele myndigheten.
• Økonomi og budsjettstyring som ikke bare har oversikt over embetets kostnad, men som har den totale oversikten over hele myndighetens kostnadsbilde.  
• Og kanskje opprettholde en liten påtaleavdeling med enkeltsaksbehandling der prosedyre for Høyesterett står i fokus. I Sverige består denne avdelingen bare av et lite knippe ansatte og i Danmark håndterer Riksadvokatembetet nær sagt ikke enkeltsaker.