En av fem jurister byttet jobb det siste året

Da Karnov lanserte rapporten Fremtidens jurist i fjor med norske tall svarte 46 prosent av juristene at de hadde vurdert å bytte jobb de siste tolv månedene. Det var et tall som overrasket administrerende direktør Hans-Petter Nygård, som derfor var veldig spent på årets tall.

– Nå kan vi se hvor mange som faktisk har byttet arbeidsgiver det siste året, og det tallet er 25 prosent i Sverige, Danmark og Norge sammen, og 22 prosent hvis man ser på kun Norge. Jeg ser på det som et relativt høyt tall, sier han.

Når man kikker på hvor mange som har byttet rolle eller stilling er tallet på 32 prosent. Videre viser rapporten at de yngre i større grad enn de eldre bytter arbeidsgiver eller stilling.

Nygård understreker at det er en svakhet ved undersøkelsen at de ikke har andre bransjer å sammenligne med, men forteller at de i Karnov får tilbakemeldinger fra arbeidsgivere som opplever høy turnover som utfordrende – det krever tid, ressurser og penger.

Selv om mange oppgir at de har vurdert jobbytte, og en del også har tatt spranget, svarer 84 prosent av juristene i de skandinaviske landene at de er tilfredse med jobben sin, hovedsakelig på grunn av arbeidsoppgavene og fleksibilitet.

De som ønsker å bytte jobb oppgir at de ønsker mer spennende oppgaver og bedre balanse mellom jobb og fritid.

Hele 49 prosent av de som er misfornøyde med jobben oppgir at de er misfornøyde med sin leder, og én av fem forlot sin stilling delvis på grunn av lederen. Andre årsaker til å bytte jobb var mangel på balanse mellom jobb og fritid, samt dårlig arbeidsmiljø.

– Vi er mennesker. Å bli sett, hørt og anerkjent er viktig for oss. Det er ikke noe nytt i det. Men det blir veldig tydelig i disse resultatene, slik jeg tolker det, sier Hans-Petter Nygård.

Han mener det er en tankevekker at så mange svarer at det de er mest misfornøyde med på sin nåværende jobb er ledelsen.

– Jeg tror også at det kan være et tidsaspekt her. Dette er en travel bransje, og insentivene er veldig ofte knyttet til tid. Vi kan også se at de yngre er mer opptatt av dette enn de eldre, de har tydelig andre forventninger til ledelse, sier han.

Ledelse ofte årsak

Inger-Christine Lindstrøm er karriererådgiver i Juristforbundet og snakker ukentlig med jurister og jusstudenter om karriere, jobbsøking og utfordringer på arbeidsplassen.

Hennes umiddelbare reaksjon på tallene på hvor mange som har byttet jobb det siste året, er at det er et ganske høyt tall.

– At mange vurderer og tenker på det stemmer med mitt inntrykk og min erfaring, men det er litt overraskende at så mange faktisk gjør det, sier hun.

Lindstrøm har inntrykk av at jo lenger du har vært i jobben, jo høyere er terskelen for å bytte.

– Har du vært lenge i jobben tyder det jo ofte på at du får dekket mange av behovene og ønskene for hvordan en jobb skal være. Men så kan kanskje en endring, en ny leder, en omorganisering eller noe annet plutselig gjøre tanken på å bytte mer aktuell, sier hun.

At ledelsen og nærmeste leder ofte er årsak til enten ønske om jobbytte eller faktisk bytte, kjenner karriererådgiveren godt igjen.

– Ut ifra alle de samtalene jeg har hatt vil jeg være fristet til å påstå at dårlig kommunikasjon eller misnøye med nærmeste leder nok en den vanligste grunnen, sier hun.

– Men det betyr ikke nødvendigvis at lederne til de som sier opp er helt skyld i det. Det er ofte dårlig kommunikasjon. Kanskje har noen ønsket mer faglige utfordringer over tid, menikke fått slippe til.

Mer opptatt av lønn

Lindstrøm påpeker at gjennom et langt yrkesliv vil naturligvis en arbeidstakers behov endre seg, og det kan være man ønsker ulike type jobber eller stillinger i ulike livsfaser.

– Det er viktig å tenke gjennom hvilken livssituasjon du er i nå og hva du ønsker å prioritere. Noen ganger er det litt selvpålagt dette med at «det er på tide med noe nytt». På den andre siden kan det å begynne med noe nytt være en undervurdert utfordring å gi seg selv.

I karrieresamtalene det siste året oppgir Lindstrøm at det er noen ting som ofte har gått igjen, i tillegg til utfordringer med ledelse – nemlig fleksibilitet, hjemmekontor og lønn.

– Dette med lønn og betingelser har kommet stadig mer opp i større grad enn tidligere. Jeg tror ikke det er helt tilfeldig, men at det er relatert til dyrtiden vi er inne i.

– Jeg ser også at tillitsvalgte er mer opptatt av det.

Karriererådgiveren opplever at mange jurister er fornøyde med fleksibiliteten og tilliten de har i sin nåværende jobb og at mange derfor også er redd for å miste dette ved et jobbytte.

– Det er gjennomgående slik at de fleste jeg snakker med oppgir nettopp dette som er viktig grunn for å ikke bytte.

Lindstrøm tror dette viser at vi generelt har høy grad av autonomi og tillit i arbeidslivet, og spesielt for den typen jobber jurister gjør. Hun mener derfor det ikke bør være stor grunn til å frykte for at du ikke får dette også i din neste jobb.

– Det kan nok for mange oppleves som en risiko, men jeg tror ikke sjansen for at du mister det er så stor. Du bør imidlertid kanskje regne med at det tar tid å bygge seg opp på en ny arbeidsplass og komme inn i alt og bli helt selvgående.

– Så er det alltid lurt å spørre om dette i en ansettelsesprosess, oppfordrer hun.

Fleksibilitet og hjemmekontor

Juristene er altså opptatt av fleksibilitet, og også i 2023 har hjemmekontor vært et tema som går igjen, forteller Inger-Christine Lindstrøm.

– Det er generelt stor tilfredshet med at vi har fått en endelig aksept for at jobben kan gjøres fra ulike steder. Det er en positiv endring fra før pandemien som mange setter pris på, sier hun.

Noen tilbakemeldinger går også på økt press knyttet til at det er lettere å jobbe uansett hvor du er, forteller Lindstrøm.

– Det er i større grad enn tidligere forventet at du jobber selv om du eller barna er syke for eksempel. Men jevnt over opplever jeg jurister som veldig fornøyde med den nye hverdagen med hjemmekontor i kombinasjon med jobb på kontoret.

– Jurister er jo stort sett en gruppe som kan gjøre mange av oppgavene hjemmefra, så det spiler nok inn. Mange sitter med konsentrasjonsarbeid.

AI-kurs i 2024

– Hvis vi skal kikke litt inn i spåkula – hva tror du vil prege juristene med tanke på jobb og karriere i året som kommer?

– Etter alt som har skjedd de siste årene har jeg blitt veldig ydmyk med tanke på slike spørsmål. Men jeg tror det er trygt å si at arbeidsmarkedet for jurister vil fortsette å være bra i 2024. det er stor etterspørsel etter juridisk kompetanse på mange områder i samfunnet, og det skulle bare mangle, sier Lindstrøm.

Hun trekker også frem den teknologiske utviklingen og kunstig intelligens som noe som blir spennende å følge med på videre og som vil kunne ha stor påvirkning på hverdagen for mange jurister.

– Jeg tror vi alle bør ha en plan, både på organisasjonsnivå og på individuelt nivå – hvordan skal vi sette oss inn i hva dette betyr for meg og hvordan jeg kan bruke det? Jeg tror det viktigste er å være nysgjerrig.

– Et godt avsluttende tips for 2024 kan være å sette av tid til et kurs eller en form for faglig oppdatering knyttet til nettopp dette. Vi må spille på lag med teknologien og her vil vi nok se spennende ny fagområder, jobber og muligheter.