

«Når arbeidsgiver saksøker sine egne arbeidstakere»
I denne saken har nemnda kommet frem til en anbefalt løsning. En arbeidsgiver skal være ganske sikker i sin sak når man velger å overprøve nemndas vedtak, skriver advokat Ragnhild Bø Raugland om arbeidsrettssaken i i Fredrikstad, hvor sykehuset Østfold har gått til sak mot fire sykepleiere ansatt ved fødeavdelingen ved sykehuset.
Det har de siste dagene vært oppmerksomhet knyttet til en arbeidsrettssak i Fredrikstad, hvor sykehuset Østfold har gått til sak mot fire sykepleiere ansatt ved fødeavdelingen ved sykehuset.
Sykepleierne hadde gjort krav på fortrinnsrett for deler av en utlyst stilling. Saken var i første omgang bragt inn for arbeidsmiljølovens særskilte tvisteløsningsnemnd, hvor arbeidstakerne fikk medhold. Arbeidsgiver var ikke enig i nemndas vedtak, og brakte derfor saken inn for domstolene.
Saken reiser flere problemstillinger, med relevans for Juristforbundet og våre medlemmer.
Fortrinnsrett for deltidsansatte
Sakens rettslige utgangspunkt er spørsmålet om deltidsansattes rett til utvidelse av stilling. Denne retten er hjemlet i arbeidsmiljøloven § 14-3.
Bestemmelsen fastsetter at deltidsansatte har fortrinnsrett til å utvide stillingen sin fremfor at arbeidsgiver foretar nye ansettelser. Fortrinnsretten kan også gjøres gjeldende for deler av en utlyst stilling.
Hensikten med bestemmelsen er å unngå ufrivillig deltid, samt at en skal søke å fylle stillinger slik at de er innenfor arbeidsmiljølovens rammer om en 100% stilling.
Det er et vilkår om at den utlyste stillingen har «om lag de samme arbeidsoppgavene som den deltidsansatte allerede utfører» (jf. forarbeidene), at arbeidstakeren er kvalifisert for stillingen samt at fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlig ulempe for virksomheten.
I saker for nemnda fremkommer det at ulempevurderingen relativt grundig må konkretiseres og dokumenteres.
Tvisteløsningsnemndas kompetanse
I arbeidsmiljølovens § 17-2 fremgår det at tvister som gjelder spørsmålet om fortrinnsrett for deltidsansatte kan bringes inn for tvisteløningsnemnda. Fristen for å bringe en sak inn for nemnda er fire uker. Tvisten kan ikke bringes inn for domstolene før saken har vært behandlet i nemnda.
Dersom en velger å gå videre med tvisten, står nemndas vedtak ved lag mens saken er til behandling i domstolene. Reises det ikke søksmål innen en fastsatt søksmålsfrist, har nemndas vedtak virkning som en rettskraftig dom.
I saken i Fredrikstad hadde sykepleierne fått medhold i nemnda. Det var derfor opp til arbeidsgiver å gå videre til domstolene for å overprøve nemndas vedtak.
Beslutningen om å overprøve vedtaket fra nemnda ble tatt av sykehusdirektøren. Retten avviste saken og uttalte at en så sentral og prinsipiell sak skulle vært styrebehandlet i helseforetaket.
Rettspolitiske betraktninger
I tillegg til spørsmålet om fortrinnsrett for deltidsansatte, reiser den konkrete saken flere interessante spørsmål, både rettslig og samfunnspolitisk.
Dette gjelder blant annet det rettspolitiske formålet om at flest mulig skal ha fulltidsstillinger innenfor de rammene som arbeidsmiljøloven fastsetter. Dette har sammenheng med muligheten for å sikre egen inntekt til daglig opphold. Bestemmelsen om fortrinnsrett ble senest i 2018 endret med det formål å tydeliggjøre fortrinnsretten i favør av arbeidstakeren ved at den også skal gjelde for deler av en utlyst stilling.
Den aktuelle saken reiser videre spørsmål om arbeidsgivers innretningsplikt og omsorgsansvar.
Tvisteløsningsnemnda har til hensikt å løse tvisten mellom arbeidstaker og arbeidsgiver på lavest mulig nivå. En nemndsbehandling har sine fordeler både med tanke på de økonomiske og menneskelige ressursene, tidsbruk og samlede belastninger for de som blir involvert.
I denne saken har nemnda kommet frem til en anbefalt løsning. En arbeidsgiver skal være ganske sikker i sin sak når man velger å overprøve nemndas vedtak.
En arbeidsgiver har et til dels ulovfestet, overordnet omsorgsansvar for sine medarbeidere. Som en følge av dette kommer fortrinnsretten for deltidsansatte inn. Omsorgshensynet går utover det rent rettslige, ved at arbeidsgiver skal søke å ivareta allerede ansatte medarbeidere, samt å ivareta mellom-menneskelig hensyn. Dette signalet bør en arbeidsgiver merke seg.
Ledige stillinger:
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Her kan det bli streik til uken
Akademikerne varsler streikeuttak i en rekke virksomheter i stat og kommune dersom det ikke blir enighet i meklingen i lønnsoppgjøret.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.
Digitalisering av rettshjelp: Testet ut app for barn og unge
Rettssenteret testet ut prototype på det som skal bli en digital rettshjelpskanal under arrangementer i Oslo og Tromsø.
Personalsaker – hvorfor blir de ofte mer krevende enn arbeidsgiver forventer?
Etter å ha vært involvert med personalsaker i ca 20, år, har jeg erfart at disse sakene ofte blir mer krevende enn arbeidsgiver forventer, skriver advokat Curt A. Lier.