Pasientskadesaker: Rettssikkerheten for skadelidte er svært ulik
For den enkelte skadelidte er likebehandling sentralt, uansett sakstype. Men slik fungerer det ikke, skriver advokat Carl Gunnar Sandvold.
Av advokat Carl Gunnar Sandvold, Stavangeradvokatene
Jeg viser til artikkel om pasientskadesaker i Juristen 6/23. Jeg har i over 20 år arbeidet utelukkende med personskader- og sykdom, dvs. alle helseplager som kan gi grunnlag for et krav mot forsikringsselskaper, NAV, staten eller andre.
Bakgrunnen for lovgivningen i pasientskadesaker (NPE-sporet) er å skåne behandlerne i helsevesenet for et personlig ansvar.
De skadelidte står imidlertid fritt til å velge å følge NPE-sporet eller å gå direkte på den ansvarlige. I så fall må behandler ha opptrådt uaktsomt. I NPE-sporet er uttrykket svikt.
Begrepet svikt er ikke enkelt å forstå, ettersom det på den ene siden ikke kreves uaktsomhet, mens det på den annen side står at:
«Det skal tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten på skadetidspunktet, er tilsidesatt.»
For å holde behandleren direkte ansvarlig er formuleringen i skl § 2-1 at:
«… hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt.»
Ordlyden er følgelig identisk, og så langt har jeg ikke sett at det i rettspraksis er tillagt avgjørende vekt at det er forskjell.
Ulik rettssikkerhet
En sentral rettsikkerhet for alle skadelidte er at de blir undersøkt og vurdert av en habil lege. Uten klinisk undersøkelse er legen definert som helsepersonell, og skal da verken vurdere varig medisinsk invaliditet eller årsakssammenheng.
I NPE-sporet er det ikke slik. NPE har faste leger, som følgelig er inhabile, og som vurderer årsakssammenheng og setter VMI ut ifra sakens dokumenter, uten kontakt med skadelidte.
Dette i sterk kontrast til yrkesskadesaker mot NAV, hvor skadelidte velger den som skal være sakkyndig, og som naturligvis undersøker skadelidte.
Felles for begge disse sakstypene er at staten har ansvaret for saksbehandlingen og betaling av erstatning. Likevel er rettssikkerheten for de skadelidte svært ulik.
Det er ingen grunn til at det må være slik, bare fordi det i NPE-systemet er så mange saker. For den enkelte skadelidte er rettssikkerhet og likebehandling sentralt, uansett sakstype.
Nedvurdering av skadelidte
Nedvurderingen av de skadelidte ved feilbehandling kommer også klart frem ved at det er laget en egen ménerstatningsforskrift, som bare gjelder de sakene. Den er åpenbart dårligere enn den som gjelder i alle andre saker, f.eks. regelen om ett gruppeopprykk i ménerstatning i NPE-saker, mens alle andre kan få to.
Med direkte krav mot behandler vil saken gå mye raskere. De skadelidte vil vanligvis være dekket av rettshjelpsforsikring, og de kan velge den legen de vil og få en klinisk undersøkelse.
Dersom en behandler blir dømt til å betale erstatning, betaler NPE uansett.
Tankekors
Det er mange interessante tankekors om NPE-sporet i Juristens artikkel, som det nok rettspolitisk skal mye til for å endre. I mellomtiden må vi forholde oss til reglene slik de er.
På denne bakgrunn bør de skadelidte vurdere fordeler og ulemper med de to alternativene NPE-sporet og direkte ansvar for den som har skylden.